(+) Hva er Trump’s endgame»?

De siste dagene har verdens børser hatt store svingninger etter at Trump via presidentordre
innførte toll og tariffer mot Canada, Mexico og Kina. Mange eksperter har ment at når Trump
tidligere i år varslet om disse, var det kun forhandlingsutspill for å presse landene til å gjøre ting Trump ønsket, og at han ville reversere de om børsene begynte å gå i negativt terreng. Noen
mener dette fortsatt, men kan det faktisk være at han var seriøs? Og om så hva er veien videre?

Det som mange kanskje ikke har tenkt på, eller i det minste ikke lagt så mye vekt på, er at Trump nå ikke trenger å bekymre seg om gjenvalg. Derfor kan han, som mange andre presidenter i sin andre periode, være mer handlekraftig uten å nødvendigvis bekymre seg så mye om velgernes gunst og hvordan markedene og veksttakten gjenspeiler han som øverstkommanderende.

Men hvorfor kan det være at Trump er så opptatt av toll og tariffer , om ikke det er for å få andre land til å gjøre som han vil? Jo, det er flere aspekter ved dette som han faktisk har snakket om i veldig lang tid.

Hovedgrunnen virker å være at slike virkemidler i hans øyne skal reversere USA sin minkende makt og prestisje de siste 20-30 årene, og spesielt innenfor den internasjonale økonomien og verdenshandelen.

Reindustrialisering

For det første har han lenge ønsket å reindustrialisere USA. Etter Kina ble medlem av WTO i 2001, har de via sentralplanlegging, lave lønninger og kunstig lav valuta tatt over USA’s rolle som som “verdens fabrikk”. Dette har i Trump sine øyne ført til at USA er veldig sårbart i en eventuell konflikt, og spesielt med Kina, fordi det er en hel rekke kritiske
produkter som USA ikke lenger er selvforsynt med.

Flesteparten av disse blir da og laget i Kina, som f.eks. medisiner, optiske instrumenter, medisinske instrumenter, elektriske produkter, kjemikalier, rare earth minerals og en hel rekke andre halvfabrikata eller råvarer. Mye av dette blir brukt i våpen- og militær produksjon, slik at Kina kan her stanse opp mye av denne produksjonen ved en eventuell konflikt.

Tariffer og toller

Tariffer og toller på varer innenfor mange av disse produktgruppene mener han da vil føre til at det vil bli billigere å produsere innad i USA; og dermed vil bedrifter på sikt opprette eller flytte produksjon tilbake til landet.

En annen fordel av denne reindustrialiseringen vil være økning i antall industri- og produksjonsjobber i landet, som i de siste tiårene har blitt redusert kraftig. Dette har ført til høy arbeidsledighet i enkelte regioner, eller for lave lønninger til at det har vært mulig å leve av bare en jobb.

Befolkningsgruppene som har blitt hardest rammet av denne deindustrialiseringen har vært en stor del av kjernevelgerne til Trump og hjalp han til å vinne valget, spesielt i det såkalte “rustbeltet”.

Handelsunderskudd

En annen faktor Trump har lenge snakket om, og noe han mener tariffer/toll kan hjelpe med, er handelsunderskuddet og den stadig økende statsgjelden. I hans øyne er det slik at handelsunderskuddet står for en god del av det amerikanske statsgjeldsunderskuddet, fordi andre land sine bedrifter og sentralbanker har til gode penger fra USA.

Ved å sette opp tariffer og toller, og dermed føre til at mye av utenlandsk produksjon blir mindre konkurransedyktig, mener han at handelsoverskuddet vil synke –både fordi amerikanerne vil kjøpe og importere mindre, men også fordi flere varer vil bli produsert innenlands i USA. Dette vil da føre til mindre utestårende krav fra utlandet mot USA, og dermed minske statsgjelden som utlendinger eier over tid.

Statsgjelden

Statsgjelden an også bli lettere å håndtere ved at tariffer og toll antageligvis fører til lavere økonomisk vekst, både i USA og i verden som helhet. Dette betyr da alt annet likt at Federal Reserve kan ha en lavere rentebane, og da vil rentenivået, og dermed utgiftene, på den amerikanske statsgjelden reduseres. Så vil man kunne argumentere med at lavere økonomisk vekst også fører til høyere arbeidsledighet, som igjen også får Fed til å kutte.

I tillegg mener også Trump at disse tariffene vil føre til høyere inntekter til den amerikanske staten, da de i bunn og grunn er ekstra skattlegging, slik at man vil ha høyere inntekter til å nedbetale denne statsgjelden.

Reciprocal tariffs

Til slutt er det slik at Trump, og i det siste mange andre, har pekt på at USA har lave tariffer i forhold til de aller fleste land de handler med. Dette føler Trump er urettferdig, og bevis på utnyttelsen av USA i den internasjonale handelen han lenge har pratet om. Han har nå varslet at fra 1. mai i år vil han innføre såkalte “reciprocal” tariffer/toller.

Dette betyr at USA vil innføre like mye toll på varer som andre land har toll på amerikanske. Har et land f.eks. 10% toll på amerikansk hvete vil han innføre 10% toll tilbake mot det landet. I hans øyne vil dette føre til at amerikanske bedrifter vil ha mer rettferdige konkurransevilkår, og at handelsbalansene vil kunne snus mer i amerikansk favør.

Det er fortsatt for tidlig å vite om dette faktisk er hans langsiktige plan, eller om han kun bruker det som forhandlingstaktikk. Men som de siste dagene har vist, har han ikke noe kvaler med å innføre det han har sagt han skal, og selv om markedene har reagert.

I går uttalte handelsministeren hans, Scott Bessent, at om Canada og Mexico kom de i møte på noen av kravene kunne det være at de ville senke og kanskje halvere sine krav. Da vil iallefall Trump kunne føle han har fått i både pose og sekk. Poenget er uansett at som i hans forrige presidentperiode, kan det være litt skummelt å være for skråsikker på hva Trump sine intensjoner egentlig er, dvs. hva som er hans “endgame”.