Historiker: – Protestene i Iran er ingen revolusjon

Historikeren Niall Ferguson advarer mot vestlig ønsketenkning om at Iran står foran en ny revolusjon. I en kommentar i The Free Press argumenterer han for at det som nå utspiller seg i Iran ikke er en revolusjon, men en kontrarevolusjon – et forsøk på å reversere den islamske revolusjonen i 1979. Historien viser, ifølge Ferguson, at slike kontrarevolusjoner som regel mislykkes.

Ferguson retter særlig kritikk mot amerikansk og europeisk offentlighet, som han mener systematisk har undervurdert hvor autoritære revolusjonære regimer blir – fra Frankrike i 1789 til Iran i 1979. Han minner om hvordan vestlige intellektuelle i sin tid hyllet ayatollah Khomeini som en moderat reformator, før Iran utviklet seg til et teokratisk diktatur preget av voldelig undertrykkelse.

Brutal undertrykkelse virker 

Dagens protester i Iran handler derfor ikke om å skape et nytt ideologisk prosjekt, men om å få tilbake et mer normalt, stabilt og sekulært samfunn. Ferguson peker på at Iran i dag er høyt urbanisert, godt utdannet og sosialt modernisert – i sterk kontrast til regimets religiøse maktstruktur. Inflasjon, korrupsjon og kostbare militære eventyr i utlandet har ytterligere undergravd regimets legitimitet.

Likevel er utsiktene dystre. Revolusjonære regimer overlever ofte ved hjelp av brutal undertrykkelse, og historien viser at protestbevegelser sjelden vinner når sikkerhetsstyrkene forblir lojale. For at en kontrarevolusjon skal lykkes, må maktapparatet splittes – noe Ferguson mener ikke har skjedd i Iran.

Konklusjonen er nøktern: Vestlig militær eller politisk støtte kan like gjerne styrke regimet som å svekke det. Reelle maktskifter skjer først når eliten selv ser en fordel i å endre systemet. I Iran er man, ifølge Ferguson, ennå ikke der.