Henter klærne du kaster – nå vil de ta Europa

Mellom 2000 og 2015 doblet verden klesproduksjonen – samtidig som hvert plagg i gjennomsnitt ble brukt 36 prosent færre ganger, ifølge FNs miljøprogram.

For en del tekstiler er selv «bruk og kast» en overdrivelse: De blir aldri brukt. Det europeiske miljøbyrået (EEA) anslo i 2024 at 4–9 prosent av tekstilproduktene på det europeiske markedet destrueres før bruk. Og når tekstilene først kastes, er restavfallet hovedregelen, ikke unntaket. Der havnet rundt 72 prosent av EUs tekstilavfall i 2020, ifølge EEA.

For gründerne Andreas Arnesen og Erik Kingsrud Treiborg ligger forretningsmuligheten i det som skjer etter at klærne og emballasjen har gjort sin første jobb.

– Vi ser på tekstil og emballasje som to materialstrømmer som aldri stopper. Loggit har én vertikal for hver. Tekstilene har vi fått til å fungere i Norge. Nå gjør vi det samme med emballasje, sier Arnesen til Investornytt.

Fellesnevneren er digitale systemer som holder oversikt over innsamling, retur og videre bruk. Arnesen mener strengere regler vil øke etterspørselen etter slike løsninger.

– Klær kastes og pakker sendes hver eneste uke, uansett konjunktur. Nå stiller EU krav til hva som skjer med dem.

Passerte 1.000 bestillinger på én uke

Omlo er Loggits tjeneste for innsamling av brukte tekstiler hjemme hos folk. Innbyggeren bestiller en pose, fyller den og bestiller henting. Loggit samarbeider med Helthjem om logistikken og Norsk Tekstilgjenvinning om sorteringen.

Selskapet har ifølge Arnesen kunder i rundt 60 kommuner, direkte eller gjennom interkommunale selskaper. Målet er 200 kommuner innen utgangen av 2027.

– Vi har så vidt skrudd på kranen. Den første uka med over 1.000 bestillinger kom i år, etter at en håndfull kommuner sendte ut informasjon til innbyggerne. Nå står resten for tur, sier Arnesen.

Selskapet så dette mønsteret i januar. Da avfallsselskapet ROAF informerte innbyggerne på Romerike, kom det over 1.000 bestillinger fra ROAF-området på to uker.

Loggit gir ikke omsetningsanslag.

– Vi har nettopp startet faktureringen, og måler oss på antall kommuner og bestillinger.

Sporbarhet som produkt

Arnesen mener informasjonen som følger tekstilene, er en viktig del av forretningsmodellen.

– Vi samler ikke bare inn ting. Vi gjør dem sporbare, fra hjemmet til sorteringen. Det er det kommunene og produsentene kommer til å trenge, sier han.

Gjennom appen får innbyggeren beskjed om hva posen skal inneholde før den pakkes. Ifølge sorteringen hos Norsk Tekstilgjenvinning er rundt to tredjedeler av innholdet det selskapet har bedt om, når det ber om utslitte tekstiler til gjenvinning.

– Det klarer du ikke med en plakat på en tekstilcontainer, sier Arnesen.

Et prosjekt med Moss kommune som søker har fått fem millioner kroner i Klimasats-støtte til en henteordning utviklet sammen med Loggit. Prosjektet omfatter flere kommuner og interkommunale selskaper og løper fra april 2026 til desember 2027.

Startet med et returproblem

Tekstilinnsamlingen var likevel ikke utgangspunktet for Loggit. Arnesen har primært bakgrunn fra finans og forretningsutvikling, og i tilleg lang erfaaring med gjenvinningsbransjen og blokkjedeteknologi. Gjennom et oppdrag for en oppstartsbedrift som utviklet gjenbrukbar emballasje, ble han opptatt av ett spørsmål: Hvordan skal den dyrere emballasjen komme tilbake og brukes flere ganger?

Svaret ble VARV. Kunden som mottar en vare fra en nettbutikk, kan senere skanne emballasjen og bruke den til en ny forsendelse, for eksempel når noe selges videre («Pre-Owned») eller sendes til reparasjon («Repair»). Hver emballasje får en digital identitet, som også gjør det mulig å leiefinansiere den, slik at nettbutikkene slipper å binde kapital i hele beholdningen.

VARV er i pilot med flere svenske nettbutikker. Selskapet sikter mot en bredere lansering i andre kvartal 2027.

– Vi har noen svært spennende ting på gang i Sverige, som vi kommer tilbake til, sier Arnesen.

To strømmer, to regelverk

Norske kommuner har siden 1. januar 2025 hatt krav om separat innsamling av tekstilavfall. Miljødirektoratet har foreslått produsentansvar for tekstiler fra 1. januar 2027. Da skal produsentene dekke kostnadene til innsamling, transport og behandling. EU-landene skal ha tilsvarende ordninger på plass innen 17. april 2028, etter direktiv 2025/1892.

EUs emballasjeforordning har gjeldt siden 12. august 2026. Kravene innføres trinnvis, og flere sentrale bestemmelser gjelder først fra 2030. Det blir ikke et generelt påbud om at all netthandelsemballasje skal kunne brukes om igjen. Miljødirektoratet la i september frem forslag til norsk emballasjeforskrift.

Arnesen mener tidspunktet kan gjøre Norge til et testmarked for løsninger som flere europeiske land vil trenge.

– Reglene gjør at begge strømmene nå må dokumenteres. Det er der vi kommer inn, sier han.

Sverige og Tyskland står for tur

Utrullingen skal skje sammen med lokale aktører. Loggit kobler husholdningene til dem som henter, sorterer og behandler tekstilene, uten å bygge egen innsamlingsinfrastruktur i hvert land. Sverige og Tyskland står først. Loggit er i samtaler med partnere i Tyskland og nær en test av tekstiltjenesten i Sverige. Ambisjonen er å være i gang i fem til ti land innen utgangen av 2027.

Arnesen erkjenner at eksisterende ordninger og lokale forhold vil kreve tilpasninger fra land til land.

– Strategien er enkel: Vi bygger det i Norge, viser at det fungerer, og tar det videre med lokale partnere, sier han.

Daglig leder og medgründer Erik Kingsrud Treiborg vil skalere det som allerede fungerer.

– Vi skalerer det som er bevist. Henteordningen fungerer fra sør til nord i Norge, med betalende kunder. Neste steg er å gjøre det samme i flere land, sier han.

Kingsrud Treiborg presenterer Loggit 21. oktober på det tysk-norske arrangementet «Circular Economy & Resource Security» under Oslo Innovation Week.

– Klær og pakker slutter aldri å komme. Spørsmålet er hvem som henter dem, sier Arnesen.