Formuesskatten er avliving av norsk næringsliv

Mens SV vil øke formuesskatten og gjeninnføre arveskatt, forsvinner norske eiere, bedrifter og arbeidsplasser ut av landet. Hvorfor ønsker SV å straffe norske gründere og bedriftseiere enda hardere, mens utenlandske investorer går fri?

Kirsti, hvorfor skal en tysker tjene mer på sin norske bedrift enn en nordmann?

Mens SV vil øke formuesskatten og gjeninnføre arveskatt, forsvinner norske eiere, bedrifter og arbeidsplasser ut av landet. Hvorfor ønsker SV å straffe norske gründere og bedriftseiere enda hardere, mens utenlandske investorer går fri?

SV sier de vil ha mer omfordeling, men hvem skal det omfordeles fra når næringslivet er borte?

Skal vi bygge landet eller rive det ned?

Dette er spørsmål som trenger svar. Dette er spørsmål det virker som SV ikke tenker på. Er
målet å vinne valg basert på splittende retorikk, der noen skal tas? Eller er målet et Norge der alle innbyggere trives?

En innføring i realitetene

Du bygger opp en bedrift fra bunnen av. Du investerer alt du har av tid, penger og energi, og endelig begynner det å gå rundt. Kanskje etter flere år med innsats. Men så kommer staten og krever skatt på verdiene dine, uavhengig av om du har penger på konto. Hvordan betaler du?
Jo, du må ta opp lån, tappe bedriften eller selge unna det du har skapt. Dette er virkeligheten for norske eiere og det er en stille avliving av næringslivet.

Fra Norge med kjærlighet

Husk da Kjell Inge Røkke pakket kofferten og dro til Sveits? Han er ikke alene. En stadig økende andel norske investorer og gründere flytter ut. De orker ikke lenger en særnorsk skatt som straffer dem for å eie og investere i Norge. Formuesskatten er nemlig unik, den rammer norske eiere, mens utenlandske investorer slipper unna. Det vil si at en svenske eller en tysker vil tjene bedre på sin bedrift i Norge enn en nordmann. Er dette rettferdig?

Resultatet? Norske bedrifter blir solgt ut av landet. Arbeidsplasser, innovasjon og skatteinntekter forsvinner. Dette taper vi alle på! Det er ikke de rikeste som betaler prisen, det er arbeidstakerne, lokalsamfunnene og fremtidens gründere.

Formuesskatten er ikke bare et problem for milliardærer, den rammer også familieeide bedrifter. Når en eier må betale skatt på verdier som ikke gir kontantinntekter, må pengene tas fra bedriften selv. Dette betyr mindre kapital til vekst, investeringer og lønnsøkninger.

En bonde med dyrket mark og maskiner må betale skatt på verdiene sine selv om han knapt tjener til livets opphold. Hvor smart er dette? En håndverker som eier et lite verksted må finne penger til skatten, selv i dårlige år. Dette er ikke rettferdig beskatning, det er økonomisk kannibalisme.

Verdiskaping eller verdityveri?

Formuesskattens logikk er absurd: Hvis du skaper noe av verdi, blir du straffet for det. Hvis du eier en bedrift, må du betale skatt på verdien, men om du selger bedriften til en utenlandsk investor, slipper den nye eieren å betale.

Hva skjer da? Norske gründere fristes til å selge ut i stedet for å bygge videre. Pengene flyttes ut av landet, og vi mister kontrollen over vår egen økonomi. Det er ikke en tilfeldighet at norsk næringsliv blir stadig mer utenlandsk eid.

Men hva er løsningen?

Politikk skal være løsende og samlende, ikke splittende og ødeleggende. Skatt skal være rettferdig og bærekraftig. Ingen skal betale mer enn de faktisk har råd til. En naturlig løsning er å fjerne formuesskatten og heller skattlegge faktisk overskudd. Dette vil gi norske bedrifter pusterom til å vokse, ansette flere og investere i fremtiden.

For hvis vi virkelig vil ha arbeidsplasser, innovasjon og verdiskaping i Norge, må vi slutte å straffe dem som skaper verdiene. Formuesskatten er ikke bare urettferdig, den er en selvmordspakt for norsk eierskap.

Jeg mener at vi ikke har råd til å miste en eneste arbeidsplass til. Nå er det nok. La oss komme sammen for å verne om skaperne våre.

Jeg tar mange former som menneske. Som Partileder for Generasjonspartiet er jeg en etisk leder. Som jusstudent ved UiB er jeg en spørrende og nysgjerrig student. Som styremedlem i fornybar stiftelsen Renewable der vi arbeider med tekniske løsninger for omforming av naturens krefter til energi for fremtiden, er jeg en god lagspiller og problemløser. Som skribent er jeg ærlig og utfordrende. Som produsent/artist er jeg i følelsene mine, og som datter, søster og hundemamma er jeg kjærlig. I tillegg har jeg 10 års fartstid i helsevesenet med meg og en start up innen brukthandel. Dette kommer nok av den enorme nysgjerrigheten og skapergleden som bor i meg. Det viktigste for meg er å leve livet her. Samtidig som jeg har langsiktige mål som jeg kommer nærmere og nærmere for hver dag som går fordi jeg vet at større gleder kommer gjennom lengre tids måtehold. Jeg er så takknemlig for dette livet som jeg har blitt så dypt forelsket i. Hvor vidunderlig er det ikke, at vi finnes og at vi kan.