ECB sier nei til Ukraina-lån

Den europeiske sentralbanken (ECB) har avvist forespørselen om å fungere som backstop for et foreslått EU-lån på €140 mrd til Ukraina, melder Financial Times. 

ECB mener ordningen ville bryte sentralbankens mandat og i praksis utgjøre ulovlig monetær finansiering. Avslaget skaper nye problemer for EU-kommisjonens plan om å finansiere Kyiv med et såkalt “reparasjonslån” med pant i frosne russiske sentralbankmidler hos Euroclear.

Under kommisjonens modell skulle medlemslandene gi statlige garantier slik at risikoen for tilbakebetaling av Ukraina-lånet blir delt. Men Brussel frykter at landene ikke vil kunne skaffe store kontantbeløp raskt nok i et nødsfall — noe som kan skape markedspress.

Bakgrunnen er at dersom sanksjonene mot Russland en dag faller bort, kan Moskva umiddelbart kreve de frosne midlene tilbake. Euroclear Bank, som forvalter eiendelene, måtte da raskt skaffe tilsvarende likviditet. Dette fikk kommisjonen til å be ECB om å fungere som lender of last resort for Euroclear for å unngå en potensielt destabiliserende likviditetskrise.

Nei fra Frankfurt

ECB slo fast at dette er umulig. En krisefunksjon av denne typen ville bety at ECB indirekte dekker EU-statenes finansielle forpliktelser — noe EU-traktatene eksplisitt forbyr.

Belgias regjering, der Euroclear er registrert, har også uttrykt sterk motstand mot ordningen. Statsminister Bart De Wever kaller planen “fundamentalt feil” og krever juridisk bindende, ubetingede garantier fra alle 27 medlemsland før saken tas videre. Belgia frykter særlig at et fremtidig USA–Russland-forlik kan tvinge EU til å tilbakeføre midlene umiddelbart.

EU har frosset omtrent €210 mrd i russiske aktiva siden invasjonen i 2022. Kommisjonen arbeider nå med alternative forslag for å sikre tilstrekkelig likviditet og et robust sikkerhetsnett rundt låneordningen.