Dette er sikkerhetsgarantiene Ukraina er lovet

Landene som støtter Ukraina, møttes i Paris tirsdag, der også Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og amerikanske utsendinger var til stede. Der har de blitt enige om at en fred i Ukraina må være basert på sikkerhetsgarantier fra både Europa og USA.

Slutterklæringen ble signert av Zelenskyj, Frankrikes president Emmanuel Macron og Storbritannias statsminister Keir Starmer like etter klokka 19.30 tirsdag.

– Norge slutter seg til erklæringen fra toppmøtet i Paris. Det er avgjørende at USA og landene i koalisjonen sammen vil bidra til en sikkerhetsgaranti for Ukraina, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Støre bekreftet tidligere tirsdag at Norge vil bidra til sikringsstyrken i Ukraina etter en eventuell våpenhvile.

– Det jeg sier nå, er at Norge kommer til å bidra i den innsatsen som skal til for disse sikkerhetsgarantiene, sa han til NTB.

Fem elementer

Sikkerhetsgarantiene vil bestå av fem elementer, går det fram i en erklæring fra Elyséepalasset.

• USA-ledet overvåking og verifisering av en fremtidig våpenhvile, i samarbeid med koalisjonspartnerne
• Støtte til Ukrainas egne forsvarsstyrker
• En internasjonal sikringsstyrke
• Støtte til Ukraina hvis Russland angriper igjen
• Langvarig militær støtte og samarbeid med Ukraina

Bygge opp Ukrainas forsvar

– Den viktigste sikkerhetsgarantien er at Ukraina selv har et sterkt forsvar. Derfor er det viktigste vi kan gjøre for å trygge Ukraina, å bidra til trening og oppbygging av det ukrainske forsvaret. Det er der Norge først og fremst vil bidra, sier Støre, som viser til støtten til landet gjennom Nansen-programmet. Den er på 85 milliarder kroner i år.

Ukraina, USA og Europa er enige om to viktige elementer i en framtidig fredsløsning, skriver SMK.

Det første er sikkerhetsgarantier, der USA og Europa forplikter seg til å bidra til å sikre en fred i Ukraina, etter at en våpenhvile er inngått. Det andre er at USA og Europa har forpliktet seg til å bidra økonomisk til gjenoppbyggingen av Ukraina etter krigen.

Spørsmål om territorier

Støre understreker at det store spørsmålet som gjenstår, er territorier.

– Hvor skal denne linjen gå? Det er en frontlinje i dag. Her er det noen uavklarte spørsmål, og det er vel det som er det hovedspørsmålet som ikke er avklart, og også det absolutt mest krevende og følsomme for Ukraina, sier statsministeren.

Han forteller at det også er lagt planer mellom landenes militære øverstkommanderende om hvordan man skal sikre Ukraina i en eventuell våpenhvile. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har deltatt i planleggingen, ifølge Støre.

Støre vil ikke si noe om hvor lenge han tror det er til det kan bli fred i Ukraina. Han viser til stadige kamper og angrep mellom partene.

– Så jeg synes det er vanskelig å være presis på tid og veldig optimistisk. Men det legges forhold til rette nå for at det kan skje raskt, og det bør skje raskt, sier Støre.

Vil bidra i sikringsstyrke

Han sier at det er en «alvorlig sak» å inngå i sikkerhetsgarantier, og understreker at de skal legges fram for Stortinget.

Støre sa tidligere tirsdag at Norge er åpne for å bidra i en sikringsstyrke i Ukraina etter en eventuell våpenhvile.

– Det jeg sier nå, er at Norge kommer til å bidra i den innsatsen som skal til for disse sikkerhetsgarantiene, sa Støre. Han understreket imidlertid at det er ukrainerne selv som må beskytte landets grenser.