(+) Analyse av ukens børsuro

De siste dagene har verdens børser vært i en skikkelig berg- og dalbane, som i hovedsak startet med et fall på oppimot 12% på Nikkei børsen mandag. Dette spredde seg så til resten av verden i stor fart, heldigvis har mye av nedgang allerede hentet seg inn igjen.

Hva var det så som har skjedd? Det har Ketil Reinholdt en teori eller to om. Som han har delt her på investornytt

Man kan kanskje si at det begynte 1. august når tallene forjobless claims (arbeidsledighets støtte søknader) i USA uken før økte med 14.000, fra 235.000 til 249.000, mot markedsforventningene på bare rundt 1.000 i økning, samt 4ukers glidende gjennomsnitt økte med 2.500 til 238.000. Samme dagen falt også ISM manufacturing PMI i USA fra 58.5 til 46,6 i juli, mot forventet 48,8. Andre ledende indikatorer viste også tegn til en noe lavere økonomisk aktivitet enn forventet. Alt dette førte til at markedet justerte forventningene til rentekutt i USA ganske kraftig, og sannsynligheten for septemberkutt økte.

Etter dette kom det etter hvert så en hel rekke negative nyheter for noen av de største selskapene i USA:

Alle disse selskapene har vært en stor del av Tech/AI oppgangen som har stått for mye av økningen på børsen over lang tid, og alle utenom Intel utgjør en stor del av de passive globale indeks fondene som har blitt populære. Men det har virket som det har vært en nedadgående trend i disse og andre tungvektere på børsen den siste måneden, da det har virket som en bekymring i markedene, for om Tech/AI bølgen hadde har nådd en foreløpig peak.

Før dette, den 31. juli, økte Bank of Japan hovedrenten fraintervallet 0-0,1% til rundt 0,25%. I kombinasjon med den økte forventningen om kutt i USA, gikk USDJPY fra 160 i begynnelsen av juli ned til 142 mandag denne uken, dvs. en styrking på ca. 10% bare et noen uker. Da mye av japansk industri er eksportrettet, og de store bankene er ganske valutasensitive, falt derfor Nikkei kraftig når markedene åpnet samme dag.

Dette førte så til noe som så ut som en kjedereaksjon av børsnedgang i resten av verden, og de fleste børser markant. Samtidig skøyt VIX (volatilitetsindeksen) og nesten doblet seg samme dagen. Vanligvis har ikke Nikkei historisk sett hatt så mye å si for resten av verden, i alle fall ikke utenom Asia, men denne gangen var det annerledes. Mange pekte på denne cocktailen av svakere amerikanske makrotall, de nevnte problemene for mange av selskapene i Tech sektoren/Mag 7, samt den økte geopolitiske uroen i Midt Østen mellom Israel, Iran og Hizbollah, som gjorde til at man mente at Nikkei fallet ble starten på en større korreksjon over hele verden.

Men det som mange eksperter også har pekt på, var at den veldig populære carry traden i yen har blitt dyrere og dyrere i det siste, og denne uken ble det kanskje akkurat for dyrt for mange. En carry trade er en strategi der investorer låner penger i Japan med lav rente, for å så sette pengene i renteinstrumenter eller aksjer, som oftest i USA. Denne handelen har vært profitabel og økende populære de siste årene, og storbanken ING estimerer at yen lån fra utlandet har økt med rundt 742 milliarder dollar siden 2021.

Et beløp som har blitt sirkulert de senere dagene, er at ca. 160 milliarder dollar av disse var investert i aksjer, og da hovedsakelig amerikanske. Det som da har virket som har skjedd, var at den økte renten fra BOJ i kombinasjon med den markante oppgangen i Yen vs. dollar gjorde at mange av disse carry tradene rett og slett ikke var lønnsomme lenger, og at mange ble tvunget ut av posisjonene sine (fordi slike trades ofte har triggere som fra bankene/finansinstitusjonene man handler igjennom som da krever mer dekning, sikkerhet eller cash på visse nivåer for å fortsette handelen), og at derfor veldig mange måtte selge aksjene de hadde finansiert på denne måten samtidig – som igjen førte til kraftig børsnedgang i USAog kombinert med Nikkei, resten av verden.

Selv om dette var store bevegelser, var det en korreksjon som veldig mange markedseksperter og økonomer egentlig har ventet på siden man kom ut av Covid nedgangen. Spesielt siden det har gått så veldig mye bedre enn man spådde etter inflasjonen og rentene økte kraftig de siste par årene, ogmange kalte den den mest forventede resesjonen i historien». Og dette virket jo til å passet bra i forhold til at det nærmest er første gang det har kommet skikkelig svake makro tall fra USA samtidig som Tech og AI har fått motbør.

Men det som så ekstra skummelt ut denne gangen, var at den nevnte VIX indikatoren spratt opp nesten 30 poeng , og dette er bevegelser man ikke har sett siden finanskrisen eller Covidutbruddet. Det kunne nemlig tyde på at det ikke bare var en korreksjon/nedgang, men et skikkelig børskrakk tegn. Heldigvis roet den seg ganske fort ned mot nogenlundenormale nivåer igjen, og det var heller ikke tilsvarende store bevegelser i kreditt spreader , noe som ofte følger med i ordentlige store og raske nedganger. Det som VIX’enmuligens har reagerte på er alle disse som ble tvunget ut eller måtte selge raskt når carry traden gikk feil retning, og muligens kombinert med den store andelen passive fond der det kom automatiserte raske salg , siden de ovennevnte techselskapene Google, Apple og Nvidia er en så stor andel av mange indekser både i USA og i verden .

Nå virker det heldigvis som veldig mye av nedgangen allerede er hentet inn igjen, Nikkei gikk opp nesten 9,5%, og de fleste futures ellers i verden er solid i pluss. Dette er egentlig nesten like merkelig som den raske nedgangen, da det som sagt var en veldig forventet markedskorreksjon man har ventet på, og litt vanskelig å si , men det kan jo tenktes det har skjedd av flere årsaker.

Når denne carry trade» salgseffekten ble oppdaget, kan aktører i markedet tenkt at mye av nedgangen var rett og slett tvungen av andre årsaker (dvs. såkalte margin calls») enn de faktiske markedsforhold/utsiktene framover. Derfor kan de ha begynt å kjøpe igjen ganske raskt, også basert på at det var mulig å få mye aksjer en hel del billigere enn bare for en dag siden.

Tidligere har og svakere makrotall ført til oppgang i markedet fordi lavere renter fører til billigere prising av aksjer via framtidig inntjening/diskontert nåverdi via lavere risikofri rente (multippelekspansjon), men også fordi at bedrifter og privatpersoner får mer å rutte med når finansieringskostnadene synker.

Denne gangen kunne det virke som at dette endelig ikke var tilfelle, da jobbtallene og PMI’en kombinert med at Sahmsrule» (en tidligere ganske robust pekepinn på framtidig resesjon basert på økning på 0,5% fra laveste måling i forhold til glidende gjennomsnittlig arbeidsledighet i USA) slo ut for første gang på lenge.

Men igjen kan det også her være at carry trade effekten maskerte» dette, slik at når det gikk over og ble kjent, kan markedet ha blitt mer fokusert på at det nå faktisk er ganske store framtidige rentekutt priset inn, den største bevegelsen på mange, mange måneder, noe som nevnt i alle fall tidligere har vært ganske positivt for aksjemarkedene.

Dagene framover blir i alle fall spennende å følge med på, for å se på om det bare var et lite minikrakk» som fort korrigerer seg, eller om det faktisk er starten på en litt mer langvarig nedgang, og at gårsdagens rekyl bare var mange som ønsket aksjer til en litt billigere pris, før det igjen blir en nedgang. Time will show!