Alexander Miller: Oslo Børs eldes og mister nye vekstselskaper

Alexander Miller, Investeringsdirektør i Odin Forvaltning, maler et alvorlig bilde av norsk industri under Arendalsuka. Hva skjer med norsk industri og Oslo Børs når mange av våre mest robuste selskaper forsvinner? Han peker på en børs som eldes, vi mister mangfold og gradvis reduseres til et råvaremarked.

— De siste 10–15–20 årene, som Martin var inne på, har mange gode selskaper blitt borte. De er kjøpt opp av utlendinger.

Det vi står igjen med nå, er først og fremst selskaper som enten forvalter en naturressurs. Type olje, fisk, billig energi, eller et eller annet fellesgode, som en nasjonalbank eller televerk.

— Vi har nesten ingen andre typer selskaper i det hele tatt, påpeker han.

Han beskriver en børs preget av høy alder på de største selskapene.

— Over halvparten av de 15 største selskapene på Oslo Børs ble stiftet før første verdenskrig. Vi har nesten ikke fått inn nye selskaper i det hele tatt. Det er et stort problem.

Les også: Martin Bech Holte: —Oslo Børs er fanget i fortiden

Mangler nyskapning og risikokapital

Ifølge Miller er nøkkelen til å snu utviklingen å styrke hele verdikjeden for etablering og vekst av nye selskaper.

— Man kan diskutere skatt og belønningssystemer. Men det vi egentlig skal ønske oss, er å stimulere til at unge, flinke mennesker vil jobbe i Norge, etablere selskaper og skape arbeidsplasser. Det starter med innovasjon og risikokapital.

For investorer er økt produktivitet helt avgjørende, understreker han.

— Økt produktivitet kommer av innovasjon og risikotaking. Man er nødt til å belønne begge deler.

Utdanning som flaskehals

Miller trekker frem utdanningssystemet som en kritisk faktor, og en svakhet i dag.

— Vi må ha gode universiteter og tilgang til flinke folk. I dag har vi ikke engang hybler til studentene. Vi utdanner altfor få ingeniører, IT-folk og AE-ingeniører. Et land som Estland utdanner mange flere AE-ingeniører enn oss. Vi må starte der.

Feil insentiver kveler vekstselskaper

Han mener dagens insentivsystemer og skattepolitikk er direkte hemmende for gründere med store ambisjoner. Som eksempel trekker han frem Spotify.

— Spotify ble etablert for under 20 år siden og har i dag en verdi på rundt 1500 milliarder, vesentlig større enn Equinor.

Han fortsetter:

— Gründeren eier rundt 15 prosent, verdt 200 milliarder. Det kunne aldri skjedd i Norge. Spotify begynte å tjene penger for ett år siden. I Norge ville han fått en faktura fra skattemyndighetene på 2 milliarder i året.

Resultatet, mener Miller, er at børsen mister vekstselskaper og blir stadig mer ensidig.

— Da blir de borte fra Oslo Børs, og så blir Oslo Børs værende en råvarebørs og en fellesgodebørs. En gammel økonomibørs. De ligger langt, langt bak.

Miller ønsker at man skal kunne investere i selskaper som både har industriell tyngde og er børsnoterte.

— Jeg skulle ønske vi kunne investere i selskaper som Jotun og Visma, men det er ikke den type selskap på børs, avslutter han.