Advarer om hvitvasking: Advokater har milliarder på klientkonto

Advokatenes klientkontoer er et viktig verktøy ved gjennomføring av lovlige oppdrag. Samtidig er håndteringen av klientmidler området der Advokattilsynet oftest avdekker mistanke om hvitvasking.

Det skriver Advokatbladet i sin omtale av «Risikovurdering av advokatbransjen», som tilsynet lanserte tirsdag.

– Totalvurderingen er at advokatbransjen er utsatt for betydelig risiko for hvitvasking, sier direktør Tonje Hovde Skjelbostad til bladet.

Advokatens navn kan gi pengene legitimitet

Sårbarheten er størst når advokater aktivt bidrar til å flytte, disponere eller strukturere verdier. Det gjelder særlig ved selskaps- og transaksjonsbistand og eiendomsmegling.

Problemet handler ikke bare om tilgangen til kontoer og juridisk kompetanse. At en advokat er involvert, kan også få transaksjoner og selskapsstrukturer til å fremstå som mer troverdige. Nettopp denne legitimiteten kan gjøre tjenestene attraktive for kriminelle aktører, fremholder tilsynet.

Risikoen vurderes som høy ved blant annet eiendomsmegling og eiendomsoppgjør, samt selskaps- og transaksjonsbistand. For klientkontoer varierer vurderingen med bruken. Betalingsformidling, betalinger fra tredjeparter og transaksjoner med liten åpenhet trekkes frem som risikoområder.

Syv av ti håndterer klientmidler

Ifølge tallene oppga 71 prosent av advokatforetakene at de håndterte klientmidler. Ved utgangen av 2025 var samlet beholdning på klientbankkontoene over 6,5 milliarder kroner.

Beløpet er altså en opplysning om hvor mye klientmidler foretakene hadde stående på konto ved årsskiftet – ikke et anslag på hvitvaskede penger.

Skjelbostad understreker at klientkontoen har en legitim og viktig funksjon, men at kontrolltiltakene må stå i forhold til risikoen ved oppdragene og midlene som håndteres.

Små kontorer er ikke skjermet

Risikoen er heller ikke begrenset til de største forretningsadvokatfirmaene. Et mindre kontor kan raskt få høy risiko dersom det påtar seg et enkeltstående oppdrag med store verdier.

Av 1.809 foretak som leverte egenrapportering for 2025, oppga 660 at de hadde hatt oppdrag omfattet av hvitvaskingsloven.

Tilsynet peker samtidig på kunstig intelligens som en ny utfordring. Teknologien gjør det enklere å fremstille falske identiteter og manipulerte dokumenter, og å få virksomheter og transaksjoner til å se legitime ut. Slik kan kriminelle forsøke å skjule pengespor.

En standardmal er ikke nok

Den 68 sider lange rapporten bygger på tilsynserfaringer og bransjedata, med innspill fra blant andre advokatforetak, Økokrim og nordiske tilsynsorganer.

Målet er å gjøre advokatene bedre i stand til å identifisere sårbarheter i egen virksomhet. Skjelbostad advarer mot å behandle risikovurderingen som en årlig papirøvelse. Nye klienter og andre typer transaksjoner kan endre risikobildet underveis.

Advokatforeningens mal kan brukes, men må tilpasses den enkelte virksomheten, understreker hun.

– Du må kjenne din egen butikk og beskrive den, sier Skjelbostad til Advokatbladet.

Manglende etterlevelse kan få alvorlige konsekvenser. Ifølge Advokattilsynets årsrapport var svikt i etterlevelsen av antihvitvaskingsregelverket en del av begrunnelsen i fire vedtak om tilbakekall av advokatbevilling i 2025.

Lavere risiko for terrorfinansiering

Rapporten vurderer også faren for at advokattjenester blir brukt til terrorfinansiering og finansiering av spredning av masseødeleggelsesvåpen. Her vurderes den samlede risikoen som lav.

For enkelte deler av bransjen kan terrorfinansieringsrisikoen likevel være moderat. Det gjelder blant annet foretak som overfører klientmidler på tvers av landegrenser, mottar betalinger fra tredjeparter eller bistår organisasjoner som samler inn og formidler penger.