Rødt ber Aasland svare Stortinget om danske kraftkabler

Rødt på Stortinget vil tirsdag kreve nye svar fra olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) om fornyelsen av strømkablene til Danmark som foreldes i 2026.

Aaslands tidligere svar knyttet til de to overføringskablene SK1 og 2 som går mellom Norge og Danmark, har ikke fått Rødts medlem i Energikomiteen på Stortinget, Sofie Marhaug, til å slå seg med ro.

Tirsdag ettermiddag må Aasland svare
ut hva han mente da han uttalte at en søknad om å fornye dagens to 500MW-kabler vil innebære en vurdering av om det er samfunnsmessig rasjonelt». Marhaug vil ha statsrådens svar på hvilken vekt han setter på norsk vannkraft i slik vurdering.

Flere partier stiller seg nå kritiske til at de to snart 50 år gamle strømkablene mellom Norge og Danmark skal fornyes.

Senterparti-leder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum har uttalt til Klassekampen at han ikke vil fornye konsesjonene. Beslutningen om å fornye kraftforbindelsen ligger an til å komme på den sittende regjeringens bord.

– Rødt ønsker at regjeringen skal si nei. Vi holder med Senterpartiet, men også de i Arbeiderpartiet som vil benytte anledningen til å redusere eksportkapasiteten og prissmitten. Vi er også interessert i å spørre hva som veier tyngst: høye priser for kraftprodusentene og deres profitt eller lavere strømpriser til kundene i Sør-Norge, sier Marhaug til NTB.

Rødt er ikke de enste som er skeptiske. Heller ikke i Fremskrittspartiet er de spesielt entusiastiske over nye og moderniserte kabler som erstatning for dagens.

– Økt eksportkapasitet har gitt Norge en strømpris som er ødeleggende for norsk næringsliv og industri, og denne situasjonen må endres før en på noen måte kan inngå avtaler som igjen øker denne kapasiteten, sier energi- og miljøpolitisk talsperson Terje Halleland til NTB.

Debatten mellom Aasland og dem som er skeptiske til foryngelse av strømkablene, kjennetegnes ved at når denne siden snakker om en urimelig prissmitte som rammer norsk industri og husholdninger, så er svaret om nødvendigheten av å sikre forsyningssikkerheten.

– Regjeringen viser til forsyningssikkerhet når de forklarer behovet for utenlandskablene, men når energien i Europa snart kun består av uregulerbar kraft, så er det Norge som bidrar med forsyningssikkerheten til Europa, og dessverre ikke motsatt, sier Halleland videre.

SV er avventende til en eventuell søknad fra Statnett, og at konsekvensene av en fornyelse med tanke på prissmitte blir kartlagt.

– Norsk industri og norske husholdninger må være tjent med at de fornyes, sier Lars Haltbrekken i SV til NTB.

Danmark har en målsetting om at landet skal firedoble sin andel solenergi og landvind, samt ha mellom 1 og 4 GW havvind innen 2030. To havvindparker, Vesterhavet Syd og Nord på tilsammen 344 MW skal etter planen åpnes innen utgangen av året.

– Hvis vi nå får en veldig stor utbygging av fornybar energi i Europa, kan prissmitten også smitte oss med lavere priser. Dette forventer vi at man utreder slik at norsk industri ikke kommer tapende ut av dette, sier Haltbrekken.

Regjeringen har heller ikke støtte fra et samlet Arbeiderparti om at de aktuelle kablene bør fornyes uten videre. Arbeiderpartiets leder i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, Marianne Sivertsen Næss, sa derimot til Klassekampen
28. november i at hun langt på vei var enig med Vedum i hans syn.

I januar uttalte lederen av Arbeiderpartiets strømutvalg, nå kunnskapsminister i regjeringen, Kari Nessa Nordtun (Ap) til Dagbladet Børsen
at kablene til Danmark var vurdert av utvalget.

– Kontraktene på kablene til Danmark, som ble etablert på 70-tallet, går ut, og det er ikke gitt at Norge skal reinvestere i dem, sa Nessa Nordtun da.

(NTB)