NHH-professor: – Norge kan bli gratispassasjer i tollkrigen

Når USAs president Donald Trump iverksetter de varslede høye tollsatsene mot omverdenen, vil vi merke lite til dette i Norge – i første omgang, ifølge økonomer.

– Norge kan komme heldig ut og ende opp som gratispassasjer i tollkrigen mellom USA og Europa, sier professor i økonomisk historie ved Norges handelshøyskole, Ola Grytten, til NTB.

USA har varslet kunngjøring av en rekke nye tollsatser mot flere av sine viktigste handelspartnere innen 2. april. På det Trump kaller frigjøringsdagen» skal supermakten bli mindre avhengig av utenlandske produkter. USAs nærmeste handelspartnere Canada og Mexico blir pålagt 25 prosent toll på alle varer. EU-satsen er ikke kjent, men antydningen er på 20–25 prosent. Både disse tre handelspartnerne og andre har varslet like kraftige mottiltak, og mange frykter at tollkrigen da er i gang.

Det er uklart hvordan dette vil slå inn i norsk økonomi og for norske forbrukere.

– Så lenge vi ikke vet om og hvilken toll Norge eventuelt vil få, vet vi ikke så mye om hva som blir virkningene i Norge. Så langt er vi ikke rammet av de amerikanske tollsatsene. EU har heller ikke innført nye tiltak mot Norge, sier Grytten.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets ser heller ikke mange direkte virkninger for norske forbrukere.

– Norske forbrukere vil neppe merke direkte tydelige virkninger på sin økonomi. Det er fordi at norsk næringsliv ikke er spesielt sterkt eksponert mot USA. Det er ikke vårt viktigste eksportmarked, sier Haugland til NTB.

Hvis Europa hadde varslet høye tollsatser mot Norge, ville situasjonen vært dramatisk annerledes.

– Europa er uten sidestykke Norges viktigste handelspartner. Hvis EU varsler kraftig økning av tollsatser mot Norge, skulle vi absolutt vært bekymret for eksportnæringene våre. Nå er det definitivt enkeltbedrifter som vil merke dette veldig godt. Men for norsk økonomi slår dette sannsynligvis ikke veldig sterkt ut, sier Haugland.

Ola Grytten utelukker ikke at Norge kan bli dratt inn i tollkrigen og få nye barrierer mot EU.

– Hvis EU gjør generelle mottiltak, kan også Norge bli omfattet, sier han.

Grytten ser små virkninger for Norge dersom vi unnslipper det meste av straffetollen. Går vi mot en tollkrig og dermed svekkelse av verdensøkonomien, kan også Norge komme til å merke det.

– Dersom vi i tillegg får høye tollsatser, kan Norge med en stor eksportsektor bli rammet ekstra hardt. Enkelte varer kan komme til å bli mye dyrere. Men akkurat nå er dette bildet forferdelig lite oversiktlig, sier Grytten til NTB.

Mens amerikanerne må forberede seg på at importvarer blir dyrere, sier Kjersti Haugland at norske forbrukere neppe opplever det samme.

– De fleste nordmenn vil ikke merke noe særlig direkte på sine lommebøker og i sin tilværelse at dette skjer, sier hun.

Men indirekte sier Haugland at folk flest kan merke den amerikanske handelspolitikken gjennom rentesettingen.

– Vi forventer jo at de økte tollsatsene i USA vil øke prisveksten i USA, og vi er jo blant dem som forventer at den amerikanske sentralbanken faktisk setter renta opp mot slutten av året, sier sjeføkonomen i DNB.

Dette vil snevre inn handlingsrommet for Norges Bank til å kutte renten. DNB har i sine prognoser at det skal komme to rentekutt i andre halvår. Men ikke mer enn det.

– Troen på at det ikke blir flere enn to rentekutt styrkes når verdens største økonomi kan sette opp sin rente, sier Kjersti Haugland til NTB.

(NTB)