KS slår tilbake mot Stoltenberg: – Svært alvorlig situasjon

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) får kritikk for hvordan han avfeier krisetilstander i kommuneøkonomien. KS mener han peker på feil tall.

– Realiteten er at 206 kommuner, det vil si 58 prosent, gikk med underskudd i 2024. For bare to år siden var tallet 50 kommuner. Det er et dramatisk skifte. Kommuneøkonomien var i 2024 i en svært alvorlig situasjon, og fortsatt er det krevende, sier styreleder Gunn Marit Helgesen i KS i en pressemelding.

Et intervju Jens Stoltenberg (Ap) ga til Nationen
denne uken, har vakt til dels reaksjoner. SV har kalt det toppen av arroganse».

Stoltenberg tok i intervjuet for seg en analyse KS kom med høsten 2024, der de konkluderte med at situasjonen i Kommune-Norge var på sitt verste på 40 år.

– Det jeg har advart mot, er det vi har hørt at det nå er den verste kommuneøkonomien på 40 år. Det er feil, sa Stoltenberg.

Finansministeren viste blant annet til at kun 2,6 prosent av befolkningen lever i såkalte Robek-kommuner. Fram til 2015 var tallet på mellom 10 og 20 prosent, påpekte han. Det er nå 27 Robek-kommuner som er satt under statlig administrasjon på grunn av dårlig økonomistyring.

Men KS mener Stoltenberg har misforstått. Deres analyse handlet ikke om antallet Robek-kommuner, men om hele det økonomiske handlingsrommet ute i kommunene.

– Det er viktig å merke seg at da KS i sommer beskrev kommuneøkonomien som svært krevende, bygget vi ikke på Robek-statistikk. Vi bygget på en grundig analyse av kommunenes økonomiske handlingsrom, sier Helgesen i KS.

Hun påpeker at Robek-lista sier lite om hvordan det faktisk står til i kommuner landet rundt.

– Jeg får daglig tilbakemeldinger fra folkevalgte som tvinges til å kutte i viktige tjenester. Dette skjer i stort omfang, også i kommuner som er langt unna Robek, sier Helgesen.

Analysen deres tar utgangspunkt i tre ting:

* Netto driftsresultat (etter netto bundne fondsavsetninger).

* Netto lånegjeld (fratrukket ubundne investeringsfond).

* Disposisjonsfond (inkludert samlet merforbruk i driftsregnskapet til senere inndekning).

KS vedgår at deres formulering i 2024 om at det var den verste situasjonen på 40 år, ikke slo til i den grad de fryktet.

– Men det er hevet over tvil at 2024 var et kriseår, og at vi må mange år tilbake i tid for å finne tilsvarende, sier KS-lederen.

KS-analysen konkluderte med at 180 kommuner (51 prosent) hadde begrenset økonomisk handlingsrom i fjor. Det er en kraftig økning fra 39 prosent året før, og 17 prosent i 2022.

– Når finansministeren sier at han aldri har opplevd at en ordfører har sagt at han har nok penger» så tegner han jo et bilde av et klagekor som syter og bærer seg uansett. Det finner jeg underlig, når vi samtidig ser at det budsjettarbeidet som akkurat nå pågår i kommunestyrene kan oppsummeres med kutt, nedskjæringer, nedbemanning, reduksjon og avvikling, sier Helgesen.

Fredag rykket også SV ut og kritiserte det samme ordfører-utsagnet.

– Når Stoltenberg sier at ingen ordfører mener de har nok penger, sier han egentlig at alle ordførere tar feil. Det bekymrer meg at finansministeren i Norge har en så smålig tilnærming til den viktigste delen av norsk forvaltning, sa kommunalpolitisk talsperson Anne Lise Fredlund i SV til NTB.

Hun reagerte også på hans avfeiing av krisen.

– Dette må være toppen av arroganse. Stoltenberg har tydeligvis vært for lenge i storpolitikken, og glemt hva en kommune er, sa hun.

Fagforbundet, LOs største forbund med over 410.000 medlemmer, er også uenig med finansministeren.

– Norske kommuner er preget av dyrtiden, på samme måte som privatpersoner. Mange kommuner har gått med underskudd, ikke bare i ett år, men flere år på rad, sa leder Helene Skeibrok i Fagforbundet til NTB.

(NTB)