Island reagerer skarpt på EU-tollen

Island vil ikke undertegne en avtale om forsvars- og sikkerhetssamarbeid med EU som følge av EU-tollen. Også Norge må reagere, krever Senterpartiet.

– Jeg har gjort det klart at jeg ikke vil undertegne sikkerhets- og forsvarsavtalen, sier Islands utenriksminister Thorgerdur Katrín Gunnarsdóttir til den islandske kringkasteren RUV.

Avtalen om forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid skulle etter planen undertegnes onsdag. Nå er dette utsatt på ubestemt tid. Norge inngikk en lignende avtale med EU i mai i fjor.

Uttalelsen kom like etter at det tirsdag ble klart at EU innfører beskyttelsestiltak på ferrolegeringer, og at EØS-landene Norge og Island havner utenfor EUs tollmur.

Gunnarsdóttir kaller EUs beslutning om å innføre beskyttelsestiltak for en stor skuffelse. Hun mener at dette er et brudd på grunnprinsippene i EØS-avtalen.

Norge og Island står for nesten halvparten, over 47 prosent, av EUs import av jernlegeringer.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener den islandske reaksjonen står i skarp kontrast til den norske.

– Den islandske regjeringen er modig. De står tydelig opp for interessene til eget land, i kontrast til den underdanige holdningen til den norske regjeringen, sier Vedum til NTB.

Tirsdag gjorde utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) og næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) det klart at regjeringen ikke har planer om noen mottiltak overfor EU.

– Når islendingene tør å bruke sitt forhandlingskort overfor EU, må åpenbart Norge kunne gjøre det samme. Dersom Norge sier tydelig at vi ikke finner oss i EUs behandling av oss, får EU et helt annet press mot seg, mener Vedum.

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) tok opp EU-tollen da han onsdag talte til LOs kartellkonferanse.

Han tror ikke at de ulike reaksjonene fra Island og Norge vil påvirke EØS-samholdet.

– Vi er tett samordnet og har jobbet veldig tett om dette sammen, og vi har felles interesser. Så jeg er trygg på at det kommer til å fortsette å være et veldig tett samarbeid, sier han til NTB.

For i likhet med Island er Norge sterkt uenig i EUs tollvedtak.

– Hva er det dere er uenige om, rent juridisk?

– Det som er uenigheten, er at det i EØS-avtalen er en bestemmelse om at man kan innføre beskyttelsestiltak, også mot land som Norge, på veldig strenge vilkår. Og vår vurdering er at de vilkårene ikke er oppfylt, sier Stoltenberg.

– EU viser også til WTO-avtalen og mener at de ikke kan unnta Norge. Dette er en juridisk uenighet, men som da har en politisk konsekvens, nemlig at EU innfører beskyttelsestak som også rammer Norge.

Gunnarsdóttir peker samtidig på at interessene til Norge og Island er blitt tatt hensyn til gjennom kvoter og minstepriser på ferrolegeringer.

EU-vedtaket åpner for at 75 prosent av importen, basert på historiske kvanta, kan skje tollfritt, mens det legges en minstepris på volumer over dette.

– Nå er det viktig for det første å finne ut hva dette faktisk innebærer, sier Stoltenberg.

– Detaljene er viktige her, og det er viktig å sette seg ned med industrien, som regjeringen allerede har gjort, og sammen med EU gå igjennom det hele og se hvordan vi kan bidra til at dette får minst mulige skadevirkninger for den norske industrien, men også for det mer varige forholdet mellom Norge og EU.

(NTB)