Internasjonale forskere vil ha tiltak mot ultraprosessert mat

Global forskning viser helseutfordringene ved ultraprosessert mat og etterlyser tiltak på nasjonalt nivå – også i Norge.

En artikkelserie i det medisinske tidsskriftet The Lancet
tar denne uka for seg hvordan menneskers helse påvirkes av ultraprosessert mat, og konkluderer med det som har vært påpekt fra mange hold i flere år:

– Ultraprosessert mat er koblet til massive helseproblemer, sier forsker og ernæringsbiolog Marit Kolby til Aftenposten.

Hun er en av 43 forfattere som oppsummerer forskningen på feltet i The Lancet.

– Den samlede dokumentasjonen som kommer fram her, bør parkere alle tidligere diskusjoner om ultraprosessert mat, sier hun.

Helsedirektoratet i Norge ønsker oppsummeringsstudien på ultraprosessert mat og helse varmt velkommen.

Helsemyndighetene her til lands har imidlertid vært varsomme med å sette likhetstegn mellom ultraprosessert mat og uhelse, primært fordi man bruker den såkalte Nova-klassifiseringen. Der måles mat eller drikke på en skala fra 1 til 4, der 1 er ren vare og 4 er ultraprosessert. Ultraprosessert mat kan være energitett, med lite fiber, høyt salt-, fett- og sukkerinnhold og inneholde kunstige tilsetningsstoffer. Men med inndelingen vil for eksempel en del lettprodukter med redusert fett- eller sukkerinnhold inkluderes.

– I Nova-gruppe 4 så har man utelukkende sett på graden av bearbeiding og tilsetninger. Det maskerer litt de sunne produktene. Jeg pleier å si at den litt uhåndterlige gruppe 4 inkluderer både seigmenn og grovbrød bakt i butikk, sier direktør Linda Granlund i Helsedirektoratet til NTB.

Hun påpeker videre at en del tilsetningsstoffer er der for å gi matvarene holdbarhet.

– Men slik jeg leser denne forskningen nå, tar forskerne i tiltaksforslagene til orde for mer nyansering av definisjonen rundt den gruppe 4-kategoriseringen, og det er bra.

I en av artiklene i The Lancet
foreslås flere tiltak som kan gjøres nasjonale, for å reversere utviklingen i produksjon og konsum av ultraprosessert mat.

– Når de kommer til disse forskjellige tiltakene, så går de inn mer på matvarekategori, og det er den nyanseringen vi er fornøyd med. Da er det jo snakk om å redusere inntak av usunne produkter. sier Granlund.

– De sier at det bør være obligatorisk merking eller advarselsmerking for mettet fett, salt og sukker. Så kommer de med et av forslagene som Norge allerede nå har innført: markedsføringsrestriksjoner på usunn mat og drikke rettet mot barn og unge.

Helsedirektøren noterer seg også et av forslagene som allerede er lagt på bordet i Norge, men ikke innført:

– De foreslår skatter på for eksempel sukkerholdig drikke og at det bør være lavere pris på, subsidier for, mat vi bør spise mer av. Dette er i tråd med det vi snakker om når vi snakker om sunn skatteveksling.

Marit Kolby mener å diskutere definisjonen av ultraprosessert mat er en avledningsmanøver, vekk fra de klare faktaene og det helt sentrale funnet: høyt inntak av ultraprosessert mat er assosiert med økt risiko for overvekt, hjerte- og karsykdommer og andre tilstander, og bør reduseres.

– De eneste som har noe å tape på det, er den industrien som selger de ultraprosesserte produktene, sier hun til NTB.

– Vi bruker omtrent halvparten av matbudsjettet vårt på ultraprosessert mat. Vi ser at jo større grad av ultraprosessert mat kostholdet har, desto større risiko for uhelse har du.

Kolby påpeker at kostholdet utvikler seg i en retning som ikke er egnet til å opprettholde helse hos befolkningen over tid.

– Vi ser nå omfattende helseproblemer og sykefravær i befolkningen, og helseutgifter som skyter i været. Da tenker jeg at det blir veldig presserende å handle på dette her nå. Så det vi må få på plass, er tiltak som gjør at befolkningen i større grad vender tilbake til råvarer og minimalt prosessert mat, det er også helt uten risiko å gjøre det.

(NTB)