Granatangrep og tenåringer trekkes inn i debatten om hvitvasking

Det er ventet at kriminaliteten til 13- og 15-åringer og granatangrepene på Østlandet trekkes inn når Økokrim skal drøfte arbeid mot hvitvasking med bankene og de andre aktørene.

– Det er en grunn til at de granatene kastes og går av. Det er ofte tunge kriminelle aktører som trekker i trådene. De har et motiv, og det er å tjene mest mulig penger, sier Økokrim-sjef Pål Lønseth.

Han sier at slike hendelser er det vi kaller den kriminelle motoren. Det er egentlig hvitvasking, korrupsjon og reinvestering av kriminelt utbytte og henger nøye sammen med det Økokrim jobber med innenfor økonomisk kriminalitet.

Torsdag samles Økokrim, PST, Datatilsynet, Finanstilsynet, de forskjellige bankene og Finans Norge i en hvitvaskkonferanse. Blant annet skal det svenske kriminelle nettverket Foxtrot diskuteres når SVT-journalisten Axel Gordh Humlesjø forteller om programmet han står bak.

– Vi venter at det vi ser i gatebildet i Norge, med granater og hvordan dette treffer hvitvaskarbeidet, får interesse. Vi er nok ikke ferdig med denne kriminaliteten, sier Lønseth, men understreker at dette ikke er en jobb politiet gjør alene, men det gjøres en veldig samordnet innsats med flere sektorer med å avverge og forebygge.

Økokrims tre aktuelle satsinger framover mot hvitvasking presenteres under konferansen.

Nye avdelinger er etablert seks steder i landet, i Tromsø, Trondheim, Bergen, Oslo, Larvik og Lillestrøm. Arbeidet startet 1. november, og over 20 spesialetterforskere er på plass.

– De har nettopp begynt, og er i gang med flere saker som gjelder hvitvaskregimet vårt, sier Økokrim-sjefen.

En mann som var mistenkt for å ha fått inntekter som styrehonorar og utbytte fra norske og utenlandske selskaper, og uten å gi beskjed om dette, fikk beslaglagt 80 millioner kroner.

Saken er resultat av en såkalt FIU-sak, Financial Intelligence Unit, som rapporterer om mistenkelige forhold knyttet til hvitvaskloven.

Bankene, advokater, eiendomsmeglere og en rekke andre må varsle om mistenkelige forhold. Økokrim mottok i fjor 46.000 internasjonale og norske meldinger.

Akkurat nå gjøres det et stort arbeid med å digitalt behandle og strukturere informasjonen. I tillegg har politiet satt i gang en antikorrupsjonssatsing, siden korrupsjon og hvitvasking ofte henger sammen.

Økokrim og politiet jobber parallelt også med å utvide annet samarbeid med bankene. Det gjelder informasjonsdeling der bankene og finansbransjen raskere kan utlevere informasjon fra kontoene.

En ny løsning som er etablert nå, er viktig for oppklaringen av alle typer saker og for å styrke inndragning av straffbart utbytte. Her er også blant annet Skatteetaten og Nav med.

– Så kommer det nye regler om inndragning av verdier, som er et viktig supplement til det vi allerede har. Muligheten for inndragning har vært der også tidligere, men reglene har vært for lite brukt, i den forstand at inndragningstallene har vært for små, beskriver Lønseth.

(NTB)