EU vurderer frys av handelsavtale med Israel

Presset øker på EU om å reagere hardere mot Israel. Nå kan en handelsavtale bli lagt på is.

Saken havner trolig øverst på agendaen når EUs utenriksministre kommer sammen 23. juni.

EUs utenrikstjeneste (EEAS) og EU-kommisjonen vurderer nemlig nå om Israels krigføring på Gazastripen er et brudd på handelsavtalen landet har inngått med EU, skriver EU Observer.

Der slås det fast at avtalen bygger på respekt for menneskerettigheter og demokratiske prinsipper.

Etter planen skal vurderingen legges fram på utenriksministermøtet.

EU-president Antonio Costa sa tidligere denne måneden at han forventer at konklusjonen blir at Israel ikke oppfyller sine menneskerettslige forpliktelser i Gaza, ifølge Politico.

– Situasjonen i Gaza er helt uakseptabel, sa Costa.

Handelsavtalen åpner for at Israel får selge varer som våpen, vin og kosmetikk til EU til en verdi av rundt 15 milliarder euro i året på fordelaktige vilkår.

Nå viser en lekket rapport
fra 2024, som EU Observer har publisert, at EU lenge har vært smertelig klar over at Israels handlinger i Gaza bryter med forutsetningene i handelsavtalen.

Men så langt har ingenting blitt gjort.

I slutten av mai gikk imidlertid et flertall av landene med Nederland – som vanligvis er en sterk støttespiller av Israel – i spissen for å revurdere avtalene. Initiativet har støtte fra 17 av 27 medlemsland, ifølge Euractiv.

Det store spørsmålet er imidlertid hvordan EUs utenriksministre vil håndtere saken. Vedtak i utenrikssaker krever nemlig enstemmighet. Og til nå har det vært umulig å få alle landene med på straffereaksjoner overfor Israel.

En nedgradering av deler av avtalen krever imidlertid bare kvalifisert flertall, det vil si at 55 prosent av landene som til sammen representerer 65 prosent av EUs befolkning, sier ja.

Flere EU-land, som Irland og Spania, har i over et år bedt om at handelsavtalen med Israel fryses.

Frankrike har på sin side truet med å innføre sanksjoner mot Israel i protest mot landets krigføring mot palestinerne.

Men EU med kommisjonspresident Ursula von der Leyen i spissen har så langt skygget unna konkrete grep for å holde Israel til ansvar, men har nøyd seg med å fordømme krigføringen i toppmøteerklæringer.

Tirsdag innførte
Norge, Storbritannia, Canada, Australia og New Zealand sanksjoner mot to av Israels mest ytterliggående ministre, finansminister Bezalel Smotrich og sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir.

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) ser gjerne at dette blir fulgt opp i EU.

– Mange land må gå sammen om dette, sa han tirsdag.

FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i de okkuperte palestinske områdene, Francesca Albanese, anklaget
allerede i oktober i fjor Israel for å begå folkemord i Gaza. Det samme har Amnesty International
gjort.

Albanese mener at også EU-topper som von der Leyen og utenrikssjef Kaja Kallas er medansvarlige ettersom de har visst om menneskerettighetsbruddene, men opprettholdt forholdet til Israel som business as usual».

En klage på von der Leyen ble innlevert til FNs internasjonale domstol (ICJ) i mai.

– Jeg ber om at disse EU-toppene og andre blir tiltalt for medskyldighet i krigsforbrytelser. Dette kan ikke bli møtt med straffrihet, sier Albanese til EU Observer.

(NTB)