EU begynner tautrekkingen om nytt langtidsbudsjett

EU begynner denne uka tautrekkingen om nytt langtidsbudsjett, der støtte til bønder, opprustning og betjening av gammel gjeld vil bli sentrale tema.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har ingen enkel oppgave når hun skal få medlemslandene med på sitt forslag til langtidsbudsjettet for perioden 2028 til 2034.

Hun skal både hjelpe landene med å ruste opp, støtte EUs bønder og betale ned unionens fellesgjeld etter koronapandemien.

EU-kommisjonen, som er EUs utøvende organ, legger fram sitt forslag onsdag, noe som ganske sikkert vil utløse hissige debatter de neste to årene.

Langtidsbudsjettet for perioden 2021 til 2027 var på 1,2 billioner euro, drøyt 14.000 milliarder kroner, og ble finansiert ved hjelp av overføringer fra medlemslandene, tollavgifter og andre penger som EU samlet inn.

Medlemslandenes bidro med rundt 1 prosent av sine bruttonasjonalprodukter, men EU-parlamentet har alt gjort det klart at de i det kommende langtidsbudsjettet ønsker mer penger.

Von der Leyen har understreket at langtidsbudsjettet må prioritere sikkerhet, konkurranseevne og gjøre de 27 medlemslandene bedre rustet til å takle økonomiske sjokk.

Men EU ønsker samtidig å bremse gjeld og underskudd, og styrke europeisk industri for å ta igjen forspranget til rivalene Kina og USA.

Sikkerhet står øverst på von der Leyens dagsorden når hun legger siste hånd på budsjettet, og bakteppet er krigen som raser i Ukraina, og medlemslandenes frykt for et mer aggressivt Russland.

Desto viktigere er det ettersom Nato-landene i forrige måned lovet å bruke betydelig mer, rundt 5 prosent av BNP, på forsvar. 23 av EUs medlemsland er med i Nato.

Det vurderes også å etablere et fond på 100 milliarder euro, nærmere 1200 milliarder kroner til Ukraina, men det er ifølge EU-tjenestemann ikke sikkert at langtidsbudsjettet finner rom for dette.

Von der Leyen lovet denne uka å støtte Ukraina fram til 2028 og videre, når det nye europeiske budsjettet trer i kraft».

EU kan i henhold til traktaten ikke bruke penger direkte på forsvar, men kan investere i infrastruktur som er viktig i tilfelle krig.

EUs felles landbrukspolitikk (CAP), der omfattende landbrukssubsidier utgjør den største delen av budsjettet, vil bli gjenstand for heftige debatter.

Denne delen er på nærmere 4600 milliarder kroner og utgjør nesten en tredel av det nåværende langtidsbudsjettet. Av dette er nærmere 3200 milliarder kroner øremerket som direkte overføring til bøndene.

EU vurderer å bevege seg bort fra subsidier basert på gårdsstørrelse og i stedet sette et tak på hvor mye hver enkelt gård kan få, noe som kan frigjøre milliarder av euro.

Landbruksorganisasjoner ruster seg til kamp og har varslet demonstrasjoner i Brussel onsdag.

– Det er en økende erkjennelse av at landbrukets andel i EU-budsjettet bør reduseres, og jeg forventer at den vil synke ytterligere, sier Zsolt Darvas i tankesmia Bruegel.

Kommisjonen vurderer angivelig å kutte deler av landbruksbudsjettet uten å ramme direkte utbetalinger, men bøndene har gjort det klart at dette er en rød linje.

– Jeg har en traktor, og jeg er klar, sier presidenten i den innflytelsesrike landbrukslobbyen Copa, Massimiliano Giansanti.

Det store spørsmålet i debatten om langtidsbudsjettet er hvor pengene skal komme fra.

Frankrike, Italia og andre presser på for mer felles låneopptak, men Tyskland, som er en stor nettobidragsyter til budsjettet, sier nei.

Sparsommelige EU-land som Finland, Nederland og Sverige er også motstandere av å ta opp mer felles gjeld.

En idé som er lagt fram, er en ordning som vil tillate EU å søke tilskudd eller lån i tilfelle kriser som kan oppstå, som pandemier.

Ettersom flere av medlemslandene er kraftig imot dette, skal denne ideen ha forsvunnet fra de siste budsjettutkastene som har vært luftet med medlemslandene, sier en EU-diplomat.

Andre inntektsalternativer er en mulig avgift på digitale tjenester samt innkreving av toll på småpakker som kommer fra land utenfor EU.

Forrige gang EU tok opp felles gjeld var under pandemien, da de lånte nærmere 9500 milliarder kroner for å redde europeisk økonomi.

Fra 2028 må denne gjelden nedbetales, trolig med drøyt 350 milliarder kroner årlig.

(NTB)