En flom av søppel fører til enorme kostnader

Mengden søppel som produseres i verden, ventes å øke med flere milliarder tonn per år fram mot 2050.

Det går fram av en ny rapport
fra FNs miljøprogram (Unep), som er lagt fram under FNs miljøforsamling i Kenyas hovedstad Nairobi.

Hvis det ikke raskt tas grep, ligger det globale søppelberget an til å vokse kraftig. En viktig årsak er rask økonomisk vekst i deler av Asia og Afrika, hvor mange land allerede sliter med å håndtere søppelsituasjonen.

En betydelig del av søppelberget består av plast. Og plast som havner i naturen, utgjør et stort miljøproblem.

– Vi drukner i plast, sier Uneps danske sjef, Inger Andersen, til nyhetsbyrået Reuters.

Miljøforsamlingen
i Nairobi begynte mandag og varer ut uka. Ministre fra en lang rekke land ventes å være til stede de siste dagene.

Nesten alle verdens land er representert, og et bredt spekter av miljøproblemer diskuteres. Blant disse er de tre store» globale miljøutfordringene: Klimaendringene, tap av natur og forurensing.

– Vi lever midt i en stadig mer intens trippelkrise for planeten, sa Andersen
da miljøforsamlingen trådte sammen.

Hun advarte om at krisen kaster en skygge over alle mennesker i verden.

Det stadig voksende søppelberget er en del av det globale forurensingsproblemet. Selv om mye søppel håndteres forsvarlig eller gjenvinnes, er det også store mengder som havner i naturen.

Tidligere har forskere anslått
at det dør mange hundre tusen mennesker i fattige land hvert år av helseproblemer knyttet til avfall som håndteres feil.

I Unep-rapporten anslås det at 2,3 milliarder tonn søppel ble produsert i verden i fjor. Tallet omfatter ikke industriavfall.

Om ikke noe gjøres, ventes denne mengden å vokse til 3,8 milliarder tonn per år innen 2050. Kostnadene knyttet til avfallshåndtering, forurensing, helseproblemer og utslipp av klimagasser fra alt søppelet antas å øke til over 6000 milliarder kroner per år.

I Nairobi er Norge representert med klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap). Han håper blant annet på framgang innen temaet sirkulær økonomi.

Eriksen sier til NTB at han hadde håpet arbeidet med sakene var kommet lenger før miljøforsamlingen trådte sammen.

– Også dette er et område som påvirkes og utfordres av den geopolitiske situasjonen i verden, sier Eriksen om de internasjonale samtalene om klima og miljø.

FNs miljøforsamling beskrives
som verdens øverste beslutningsorgan for saker som angår miljøet.

Hvert annet år møtes forsamlingen, og forrige gang ble møtet ledet av Norge. Den gang ble det vedtatt et rammeverk for en internasjonal avtale for å bekjempe plastforurensing.

Nå er planen
at en juridisk bindende plastavtale skal komme i havn i løpet av 2024. Norge og Rwanda leder en gruppe land som jobber for å styrke framdriften arbeidet.

I løpet av uken skal landene også vurdere forslag til to resolusjoner
som tar til orde for innhenting av mer kunnskap om konsekvensene av utvinning av mineraler på havbunnen.

Tidligere i år vedtok Stortinget å åpne for leting etter havbunnsmineraler i visse områder. Det norske vedtaket er blitt skarpt kritisert
både av miljøaktivister og av EU.

Eriksen sier at det per i dag er for lite kunnskap til at Norge kan beslutte å tillate utvinning av mineraler på havbunnen.

Samtidig er han skeptisk til at FNs miljøforsamling skal ta stilling til behovet for kunnskapsinnhenting.

– Vårt utgangspunkt er at miljøforsamlingen ikke er stedet for å diskutere denne typen problemstillinger, sier Eriksen.

Til sammen diskuteres utkast til 19 forskjellige resolusjoner i Nairobi, ifølge nyhetsbyrået AP. I tillegg til havbunnsmineraler omhandler forslagene blant annet skadelige plantevernmidler og arbeid med å restaurere landområder.

I forkant var det ventet at 7000 personer ville delta på møtet i den kenyanske hovedstaden. Det ledes av Marokko, som har overtatt formannskapet i miljøforsamlingen etter Norge.

(NTB)