Ekspert: Ikke dramatisk hvis det blir resesjon i Norge i år

Det kan hende det blir resesjon i Norge i år, men det skjer i tilfelle etter stor vekst og vil ikke være så dramatisk, mener ekspert.

Det internasjonale pengefondet (IMF) advarte første nyttårsdag mot resesjon i halve EU og en tredel av verdensøkonomien. Resesjon er negativ økonomisk vekst i minst et halvt år.

DNB har ikke anslått resesjon i Norge i år, men det kan skje, sier bankens sjeføkonom Kjersti Haugland.

– Norge blir også påvirket av omverdenen. Når det går dårlig der ute, går det dårlig i Norge og. Det ville ikke ha vært overraskende hvis det blir resesjon i Norge, sier hun til NTB.

– Men vi kommer fra en periode med lav arbeidsledighet og høy temperatur. Det gjør at situasjonen er mindre dramatisk enn hvis vi i utgangspunktet hadde vært i en situasjon med høyere arbeidsledighet og dårlige tider, sier hun.

Haugland sier at det har ligget i kortene en stund at verdensøkonomien er i en nedkjølingsfase. Krig i Ukraina, sanksjoner mot Russland og etterdønninger av koronaen sørger for det. Samtidig skaper smitteveksten i Kina ny frykt.

IMF trekker fram at brems i økonomien i USA, EU og Kina på samme tid gjør at 2023 blir et vanskeligere økonomisk år enn 2022.

– De problemene har skapt høy inflasjon, noe som har fått sentralbankene til å heve renten veldig raskt og markert. Nettopp det svekker kjøpekraften. Det er en vanskelig situasjon, særlig for husholdningene, sier Haugland.

Hun sier at det nesten er overraskende at økonomiene ikke rammes hardere enn de gjør.

– Ting ser mindre dramatisk ut akkurat nå enn det gjorde for et lite halvår siden. Ja, en nedkjøling er på gang, og ja, det blir nok nedgang i økonomien, men kanskje ikke veldig dramatisk, sier hun.

Hun trekker fram finanspolitikken og støtteordninger som en viktig forklaring på at det ikke går enda verre.

– Men det bidrar også til at rentene stiger videre. Støtteordningene i vestlige land bidrar til å dempe støyten. Men de bidrar også til å holde inflasjonstrykket, sier hun.

Det blir en vanskelig balansegang for verdens politikere å holde støtten på et nivå som hjelper folk flest, men som samtidig ikke overoppheter økonomien. Nettopp dette trakk også statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) fram før jul.

Haugland sier at prisveksten kommer til å avta betydelig neste år. Det betyr ikke at prisene uten videre blir lavere, for prisveksten måles ut fra nivået for ett år siden. Med den skyhøye veksten som var i 2022, blir det ikke en like høy vekst fra nivået vi nå ligger på.

– Det er en fare for at prisveksten kommer ned, men stabiliserer seg på et høyere nivå enn det som er ønskelig. Sentralbankene er redde for at prisveksten ikke skal stabilisere seg på 2 prosent, men kanskje på 3 eller 4 prosent hvis de ikke strammer inn. Det er fordi temperaturen fortsatt er høy, sier Haugland.

Støtteordninger bidrar til at prispresset vedvarer lenger. Samtidig er det flere andre underliggende faktorer, som det grønne skiftet og flytting av industri fra Asia til selskapers hjemland, som bidrar til å holde oppe prisveksten.

(NTB)