Biden forsøker å berolige allierte etter høylytt Ukraina-krangel i Kongressen

USAs president Joe Biden har tatt kontakt med USAs allierte og partnere for å forsikre dem om at støtten til Ukraina fortsetter.

Telefonmøtet tirsdag skjedde etter at et midlertidig budsjett ble vedtatt i Kongressen der videre støtte til Ukrainas kamp mot de russiske invasjonsstyrkene var utelatt.

Motstanden mot å støtte Ukraina blir stadig større blant republikanere, anført av en gruppe på ytre høyre fløy i Representantenes hus. De kjemper for en mer isolasjonistisk linje, og vil heller ha en storsatsing for å hindre migranter i å ta seg inn til USA over grensen fra Mexico.

Foruten Biden deltok USAs utenriksminister Antony Blinken på tirsdagens hastig innkalte konferanse. De to snakket med lederne for Canada, Tyskland, Italia, Japan, Polen, Romania, Storbritannia, Natos generalsekretær, EUs president og EU-kommisjonens leder. I tillegg deltok Frankrikes utenriksminister, ifølge Det hvite hus.

Polens president Andrzej Duda sa etter møtet at alle deltakerne hadde tatt ordet, og at temaet var situasjonen i Ukraina.

– Biden åpnet med å orientere oss om situasjonen i USA og hva den egentlige politiske situasjonen omkring Ukraina er. Han forsikret oss om at det er flertall for videre støtte til Ukraina, først av alt gjelder det militær støtte. Han sa at han vil få den støtten i Kongressen, sa Duda.

Den polske presidenten sier Biden forsikret gruppen om at støtten til Ukraina i Kongressen er mye bredere enn det som antydes i mediene. Duda sier også at Biden oppfordret lederne til å fortsette støtten, noe han fikk gehør for.

– Alle vi er fast bestemt på videreføre støtten, sa han.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg la ut en melding på X/ Twitter
om møtet.

– En bra samtale med Nato-ledere i regi av USAs president. Når Russland fortsetter sin brutale krig, er vi alle forpliktet til å støtte Ukraina så lenge det er nødvendig, skriver han.

Biden har advart om at tiden er i ferd med å løpe ut, siden den amerikanske støtten er svært viktig for den ukrainske motstandskampen. Presidenten har innstendig oppfordret Kongressen til å få på plass en ny hjelpepakke raskt.

– Vi kan ikke under noen omstendigheter tillate at den amerikanske hjelpen til Ukraina blir avbrutt, sa Biden da budsjettet var på plass og en nedstengning av offentlig virksomhet var unngått.

– Vi har tid, ikke mye tid, og det er en sterk forståelse av at dette haster, sa Biden.

Ukrainske soldater kommer til å gå tom for både viktig ammunisjon og utstyr hvis høyrefløyen blant republikanerne greier å stanse USAs støtte.

Det vil også undergrave bakkeoperasjonene og redusere soldatenes evne til å forsvare seg mot russiske angrep, ifølge Mark Cancian, seniorrådgiver for Center for Strategic and International Studies.

– Det ukrainske militæret kommer til å bli svekket for så til slutt å kollapse, sier han. Han sier imidlertid at det også er en mulighet for at de vil klare å forsvare linjene sine.

Amerikanske myndigheter har gjentatte ganger sagt at de vil støtte Ukraina så lenge det trengs» og har levert store mengder våpen og utstyr for at ukrainerne skal kunne gjennomføre en motoffensiv mot russiske okkupasjonsstyrker.

Det vil ta et par uker før en stans i de amerikanske forsyningene vil merkes, ifølge Cancian. Han sier også at Russland muligens ikke vil greie å utnytte situasjonen ettersom russiske styrker også er ganske utslitte».

Totalt har USA så langt gitt 66,2 milliarder dollar i militær, finansiell og humanitær støtte til Ukraina, ifølge Washington Post. Pengene har gått til våpen, trening, medisinsk materiell, generatorer og gjenoppbygging. Eksperter sier støtten er på et nivå ikke har vært sett siden slutten av andre verdenskrig.

Michael O’Hanlon ved Brookings Institution sier at Marshall-hjelpen, som gikk til gjenoppbygging av europeiske land etter krigen, utgjorde rundt 150 milliarder dollar, justert for inflasjon. Dette beløpet ble fordelt over tre år.

USA er det landet i verden som bruker mest på forsvaret, totalt er det avsatt over 816 milliarder dollar for 2023.

Russland, som ifølge Reuters planlegger å bruke nesten 30 prosent av sitt totale statsbudsjett på militæret i 2024, setter av en sum tilsvarende omkring 110 milliarder dollar for året som kommer.

(NTB)