Aasland: Ingen flere endringer i strømstøtten med det første

Trass rykter og spekulasjoner: Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) avviser at endringer i strømstøtteordningen er på trappene.

– Vi ønsker å ha en strømstøtteordning som er relevant. Og det har vi nå, sier Aasland til NTB.

I både Senterpartiet og Arbeiderpartiet har det lenge ulmet når det gjelder strømprisene. I det siste har det vært spekulert i om regjeringen vil komme med nye grep i forkant av partienes fylkesårsmøter og landsmøter for å demme opp for kritikken.

Nå legger Aasland spekulasjonene døde.

– Det er ikke noen nye endringer på trappene, slår han fast.

Onsdag ble det klart at folk som bor fast i en fritidsbolig, heretter skal få strømstøtte.

Ifølge flere medier har regjeringen også hatt ulike planer på bordet for å gjøre strømstøtten mer treffsikker, blant annet å endre beregningsgrunnlaget fra et gjennomsnittlig månedspris til spotprisen per time.

Men skal man tro Aasland, er dette altså ikke aktuelt med det første.

Aasland mener dagens system er bra fordi det motiverer folk til å kutte energibruken når strømmen er dyr.

– Det som er viktig i et kraftsystem som vårt, er at vi har evnen til å flytte noe av forbruket til lavpristidspunkt, slik at vi ikke får overbelastning i nettet. Den fleksibiliteten er det ønskelig å opprettholde, mener statsråden.

Når strømstøtten blir regnet ut fra et månedssnitt, kan spotprisen i perioder bli lavere enn strømstøtten. Det var tilfelle i Sør-Norge i romjula, da man faktisk tjente penger på å fylle badekaret.

Et absurd utslag, mener flere NTB har snakket med på Stortinget.

– Det er en ulempe, samtykker Aasland.

– Men det er en risiko forbundet med dette, for man forskutterer jo hva strømstøtten faktisk blir.

Stortinget har også flere ganger bedt regjeringen vurdere å ta nærvarmeanlegg og private strømnett, såkalte grendenett, inn i ordningen.

Men det er flere problemer knyttet til dette, påpeker Aasland.

– Nærvarmeanlegg er vanskelig å innlemme. Hvis det skal skje, må det være mer søknadsbasert. Grendenett er også problematisk. Der har vi ikke god nok kontroll på dem som er innenfor disse nettene.

En del kraftkommuner gir nå sine innbyggere strøm til lavere pris. I tillegg har en del husholdninger gunstige fastprisavtaler. Disse gruppene får likevel like mye i strømstøtte som alle andre.

– Kan det bli aktuelt å ta disse ut av ordningen?

– Foreløpig er vurderingen at det vil bety mye administrativt arbeid. Det finnes ikke noen enkel måte å gjøre dette på, det er noe av utfordringen. Vi er opptatt av å ha en så ubyråkratisk ordning som mulig, svarer Aasland.

Han trekker også fram at situasjonen har endret seg i løpet av vinteren.

– Prisene har gått noe ned, og vi har analyseselskaper som sier at prisene vil bli veldig lave til sommeren. Men vi vurderer systemet kontinuerlig og om det er aktuelt å gjøre justeringer eller forbedringer av ordningen.

Når det gjelder prissmitte fra utlandet, finnes det heller ingen enkle løsninger, påpeker Aasland.

Dette er blant tingene strømprisutvalget som skal settes ned i februar, skal se nærmere på.

– Men det vi vet, er at eksportrestriksjoner eller prismekanismer som skal hindre eksport, er i strid med EØS-avtalen, framholder olje- og energiministeren.

Samtidig har regjeringen snart landet den nye omtalte sikringsmekanismen som skal bremse strømeksporten når nivået i vannmagasinene blir faretruende lav.

Ifølge Aasland vil det samtidig bety at et økt strømforbruk i Norge, for eksempel ved nye industrisatsinger, kan føre til at sikringsmekanismen slår inn fortere.

(NTB)