Når verdsettelsene når ekstremen øker risikoen for krakk

Verdsettelsene har nådd nivåer som tidligere varslet krakk. Likevel klamrer investorer seg til håpet om at AI-revolusjonen rettferdiggjør enhver prising – som om fremtiden allerede er innkassert. Buffett-indikatoren blinker rødt, men euforien overdøver varsellampene. Spørsmålet er ikke om festen tar slutt – men hvem som står igjen når musikken stilner.

Aksjemarkedet lever i sykluser av eufori og frykt. I 2025 står vi igjen ved et veiskille der optimismen synes grenseløs. Den såkalte Buffett-indikatoren – forholdet mellom aksjemarkedets totale markedsverdi og landets bruttonasjonalprodukt (BNP) – har passert nivåer som tidligere har vært forbundet med bobledannelse og markante korreksjoner.

Når markedsverdiene blir løsrevet fra realøkonomien, er det et faresignal for investorer. Men hvordan bør man handle når både tall og stemning indikerer at markedet har mistet bakkekontakten?

Hva Buffett-indikatoren egentlig måler

Buffett-indikatoren, oppkalt etter investoren Warren Buffett, sammenligner den samlede markedsverdien av et lands børsnoterte selskaper med størrelsen på landets økonomi. I teorien bør forholdet ligge nær 100 %, altså at børsen gjenspeiler verdiskapingen i økonomien. Når verdien overstiger dette betydelig, indikerer det at finansmarkedene prises høyere enn realøkonomien kan forsvare.

Buffett beskrev indikatoren i et intervju med Fortune i 2001 som “the best single measure of where valuations stand at any given moment.”

Nivåene i 2025: USA på historisk topp

Ifølge Current Market Valuation (2025) ligger Buffett-indikatoren i USA per september 2025 på omtrent 217 %, altså mer enn dobbelt så høyt som amerikansk BNP. Dette er blant de høyeste verdiene noensinne målt og langt over det historiske gjennomsnittet på cirka 85 %.

Flere uavhengige analyser, blant annet Long Term Trends (u. å.), viser det samme mønsteret: indikatorverdiene ligger konsekvent over 200 %, og verdsettelsene drives hovedsakelig av de seks største teknologiselskapene.

Norske forhold: Oslo Børs fortsatt moderat verdsatt

I norsk sammenheng viser data fra CEIC Data (2024) at markedsverdien av børsnoterte selskaper utgjorde 73,4 % av BNP ved utgangen av 2024. Dette er ned fra 82 % året før og omtrent på linje med Verdensbankens historiske tall rundt 73 % (World Bank, 2023).

Tallene antyder at det norske markedet – målt relativt til økonomien – er langt mindre oppblåst enn det amerikanske. Likevel ser man også her en økende konsentrasjonsrisiko, ettersom selskaper som Equinor, DNB og Kongsberg Gruppen samlet utgjør over 40 % av hovedindeksen (Federal Reserve Bank of St. Louis [FRED], u. å.).

Fra alt i aksjer» til disiplinert fleksibilitet

Buffetts filosofi om at alt alltid skal være i aksjer» springer ut av troen på at selskapsverdier over tid slår kontanter. Likevel har Berkshire Hathaway i dag en kontantbeholdning på over 170 milliarder USD, den største i selskapets historie (Berkshire Hathaway Inc., 2024).

Grunnen er enkel: når verdsettelsene blir ekstreme, øker risikoen for at hver investert dollar gir lavere framtidig avkastning. I slike perioder handler kapitalallokering ikke om å være investert, men om å være klar – til å kjøpe når prisene faller.

Kontanter som strategisk våpen

Kontanter omtales ofte som “død kapital”, men i realiteten er det en form for forsikring. Kontanter gir fleksibilitet, handlingsrom og trygghet. I krisetider fungerer de som opsjon på fremtidig verdi: når markedet korrigerer, kan man kjøpe kvalitetsselskaper til en brøkdel av tidligere pris.

Buffetts strategi handler nettopp om dette. Ved å akseptere lavere avkastning i oppgangstider, posisjonerer han seg til å levere høyere avkastning når markedet snur.

Tre prinsipper for robust investering

1. Bygg for robusthet, ikke hypoteser.
   Porteføljer bør konstrueres for å tåle feil, ikke for å forutse dem. Kombiner sykliske og defensive sektorer, og la internasjonal diversifisering redusere landrisiko.
2. Fokuser på kvalitet.
   Selskaper med stabil kontantstrøm, lav gjeld og varige konkurransefortrinn klarer seg bedre gjennom korreksjoner.
3. Bruk tid som risikoreduserende faktor.
   I tråd med Buffetts egen filosofi: på kort sikt er markedet en stemmemaskin; på lang sikt en vekt. Tålmodighet og disiplin er investorenes viktigste risikostyring.

Psykologien bak markedets eufori

Historien viser at alle bobler bygger på den samme menneskelige mekanismen: trygghet avler risikotaking, og risikotaking fører til ustabilitet. Den amerikanske økonomen Hyman Minsky beskrev dette som stabilitetsparadokset – jo lenger markedet er stabilt, desto mer risiko akkumuleres (Minsky, 1986).

I dag ser vi lignende mønstre: lav volatilitet, høy likviditet og troen på at sentralbankene alltid vil gripe inn, har skapt en følelse av immunitet mot nedgang. Men som historien viser, kommer korreksjonen alltid – og den rammer hardest dem som trodde de var immune.

Den norske lærdommen

Selv om Norge ikke er like ekstremt verdsatt som USA, kan vi trekke en parallell. Også her domineres børsen av noen få selskaper med global eksponering. I tillegg er vi sårbare for råvare- og energipriser. Et brått fall i olje- eller gassmarkedet vil umiddelbart redusere børsverdiene og presse indikatorene ned.

For norske investorer betyr det at robusthet og kontantdisiplin også er aktuelt her hjemme. Å balansere eksponering mellom energi, industri, teknologi og forbruksvarer er avgjørende.

Gjør som Buffett

Buffett-indikatoren er ikke en spådomsmaskin, men et termometer. Når temperaturen passerer 200 grader i USA, er det naivt å late som om feberen ikke finnes. Den rasjonelle investoren må forstå at alt i aksjer» ikke er en universalløsning. Kapital skal arbeide – men bare der avkastning står i forhold til risiko. Kontanter, tålmodighet og disiplin er ikke tegn på svakhet, men på styrke. Som Buffett selv har vist: de som venter med fornuft, kjøper verdier når andre selger frykt.

Av Glenn Agung Hole,Førsteamanuensis i entreprenørskap, økonomi og ledelse ved Universitetet i Sørøst Norge | Geoøkonomisk spesialist & økonomisk skribent

Denne kommentaren gir uttrykk for skribentens egne meninger, og reflekterer ikke nødvendigvis Investornytts syn.