Kan DOGE-oppsigelser utløse resesjon?

I denne saken så har vi stilt en rekke retoriske spørsmål som er svært aktuelle for utviklingen i det Amerikanske aksjemarkedet. Vi går inn på en rekke tema som gjør deg som investor tryggere i å forstå en rekke faktorer som kan påvirke dine fond og aktiva her hjemme i Norge.

NB: Dette er en republisering av tidligere pluss-sak. Redaksjonen vurderer innholdet til å fortsatt være relevant.

Apollo har stilt spørsmålene og jeg har sett litt på hva de mulige svarene kan bli…

1) Den totale føderale sysselsettingen, inkludert innleid, er rundt 10 millioner. Kan DOGE-relaterte oppsigelser og nedskjæringer utløse en resesjon? Hvordan vil markedene reagere hvis ledighetstallene begynner å øke?

Markedene følger nøye med på sysselsettingsdata, spesielt ledighetstall, som en indikator på økonomiens helse. Dersom det oppstår en bølge av oppsigelser, spesielt innenfor teknologi eller spekulative sektorer som krypto, kan det signalisere svakere økonomisk aktivitet og skape frykt for en resesjon. Økende ledighet vil også påvirke renteforventningene, der markedet kan prise inn mulige rentekutt fra Fed.

2) Hvis inflasjonen forblir høy og Fed ikke hever renten, hva vil skje med lange renter og break-even-inflasjon?

Dersom inflasjonen forblir høy, men Fed ikke reagerer med renteøkninger, kan markedene begynne å prise inn høyere inflasjonsforventninger over tid. Dette vil sannsynligvis føre til høyere lange renter (f.eks. 10-års statsrenten) og økt break-even-inflasjon (som reflekterer forventet inflasjon i obligasjonsmarkedet). Dette vil være negativt for både obligasjoner og aksjer, særlig vekstaksjer som er sensitive for høyere diskonteringsrater.

3) Hva vil skje med gjeldstaket i juni?

Usikkerhet rundt gjeldstaket kan føre til økt volatilitet i markedene, spesielt i obligasjonsmarkedet. Hvis det oppstår en politisk fastlåst situasjon, kan det utløse en midlertidig sell-off i aksjemarkedet og en flight to safety» mot gull og andre sikre aktiva. Tidligere episoder med gjeldstakskonflikter har ført til høyere kredittspread på amerikansk gjeld, noe som kan øke statens lånekostnader.

4) Med ekstremt høy teknologikonsentrasjon i S&P 500, hva vil skje hvis AI-relaterte inntjeningstall skuffer? Eller hvis DeepSeek forbedrer seg ytterligere?

S&P 500 har i stor grad vært drevet av en håndfull teknologiselskaper, særlig innen AI. Dersom AI-relaterte resultater skuffer, kan det utløse en bred korreksjon i markedet, ettersom mange av de største selskapene er høyt priset basert på vekstforventninger. På den andre siden kan ytterligere forbedringer i AI (f.eks. DeepSeek eller andre modeller) forsterke rallyet i teknologisektoren, men også skape winner or looser dynamikk blant selskaper som enten drar nytte av eller blir utkonkurrert av ny teknologi.

5) Hvem blir den neste Fed-sjefen når Powells periode utløper i mai 2026, og hva er implikasjonene for markedene?

Valget av ny Fed-sjef vil være avgjørende for markedets pengepolitiske forventninger. En mer hawkish (stram pengepolitikk) kandidat kan føre til høyere renter og et sterkere fokus på inflasjonsbekjempelse, noe som kan presse aksjemarkedene ned. En mer dowish (myk pengepolitikk) kandidat kan føre til lavere renter og mer stimulans, noe som kan gi aksjemarkedet støtte. Markedene vil sannsynligvis begynne å prise inn mulige kandidater allerede i løpet av 2025.

6) Beholdningen av amerikanske statskasseveksler (T-bills) er på et rekordhøyt nivå som andel av total statsgjeld. Vil en kvartalsvis refinansieringsmelding senere i år øke utstedelsen av obligasjoner, og hvis ja, hva betyr det for lange renter?

Hvis den amerikanske regjeringen øker utstedelsen av statsobligasjoner for å finansiere gjelden, kan det presse lange renter oppover på grunn av økt tilbud av statsobligasjoner. Dette kan føre til høyere lånekostnader for både staten og private aktører. Hvis etterspørselen etter obligasjoner ikke holder tritt med utstedelsen, kan rentene stige raskere enn forventet, noe som kan være negativt for aksjer og kredittmarkedene.

7) Hvilke typer plutselige hendelser kan oppstå som følge av økende segmentering i global handel, teknologi og sikkerhet?

Økende geopolitisk og økonomisk segmentering kan føre til plutselige sjokk i markedene, som handelskonflikter, sanksjoner, teknologirestriksjoner eller brudd i forsyningskjeder. Spesielt innen halvledere, energiforsyning og råvarer kan nye reguleringer eller konflikter skape volatilitet. Markedene kan også reagere på eskaleringer mellom stormakter, f.eks. USA-Kina eller konflikter i Midtøsten, som kan påvirke energipriser og investorstemning.

Disse spørsmålene er alle svært relevante for markedsutviklingen i 2025-2026, særlig med tanke på makroøkonomiske faktorer som renter, inflasjon, sysselsetting, gjeld, og teknologitrender.

Roger er utdannet innen økonomi og har jobbet som aksjemegler og aksjeforvalter i over 30 år. Han har de siste 8 årene jobbet for noen av de største privatkundene, som rådgiver. Har startet kanalen Aksjer For Viderekomne på sosiale media. På Facebook og Youtube kanalen, Aksjer For Viderekomne vil du finne mange forskjellige dagsaktuelle kommentarer og analyser for Wall Street, Oslo Børs, Sektorer, Råvarer og Selskaper. Alt som kan påvirke Oslo Børs!