Gyda Oddekalv: Ikke en vanlige Jante-helt

Du skal tro på deg selv

Du skal tro på din unikhet

Du skal ta sjanser og følge din indre stemme

Du skal drømme stort

Du skal tørre å gå på stier, selv om du må gå helt alene

Du skal tørre å vise verden dine gaver

Du skal aldri miste motet selv om forsøket er forgjeves

Du skal aldri være redd for å be om hjelp

Du skal se muligheter i motstand

Du skal være den beste utgaven av deg selv i dag

Dette var programmet jeg fikk installert gjennom min mor som barn. Hun sa dette til meg ofte, i tillegg hang dette diktet først skrevet av Dorte Lytje på stuen vår. Slik ble jeg lært å møte verden. Dette har vært avgjørende for min vekst, på alle områder av livet.

Jeg har etter hvert forstått at dette er unntaket, ikke normen. De fleste har for lengst akseptert janteloven som del av den norske rettsstaten. Vel, jeg studerer juss og jeg kan fortelle deg at denne loven finnes ikke andre steder enn i hodet på mennesker. Den dagen du innser at de eneste begrensningene på ditt liv, er de du skaper selv, da vil du kjenne hvor uendelig ditt potensiale er. Jeg unner deg det, jeg unner verden deg, for du er unik og viktig.

For tre uker siden sto jeg i Høyesterett på Island og prosederte for EFTA-domstolens president i en internasjonal prosedyrekonkurranse i EØS-rett. I utgangspunktet er jeg skeptisk til EU og hvordan Norge har håndtert EØS-avtalen med tanke på vetoretten.

Mitt instinkt når jeg er skeptisk er å undersøke. Jeg vil ha alle sider av saken, for jeg har for lengst erkjent mine begrensninger til å ta objektive vurderinger som et menneske som har levd et liv. Jeg er opptatt av at politikken og samfunnet for øvrig skal dreies mot medvirkning, dialog og samskapning/synergi.

Vi må bare skjønne at det ikke handler om å ha rett eller ta feil, det handler om å finne minste felles multiplum, felles verdigrunnlag. Det handler om stødig styring mot felles mål. Det handler først og fremst om å tro at det er mulig. Det handler om etisk ledelse. Jeg ser det politiske systemet som en propp som står å blokkerer hovedpulsåren slik at hjertet ikke kan slå med full kraft i demokratiet vårt. Dette er det som opptar meg, frihet for meg selv og alle andre. Fullpotensiale for meg selv og alle andre. Dette er grunnen til at jeg nå har vært med å starte Generasjonspartiet.

Skulle jeg beskrive meg selv ville jeg beskrevet meg selv som en dyp innsjø på en vindstille solskinnsdag omkrinset av vakre gamle eiketrær. En innsjø som du stirrer ned i når du leser. Når du ser på meg er det ikke meg du ser, du ser en refleksjon av deg selv. Den effekten har jeg på andre, derfor handler det nesten ikke om hvem jeg er, men hvem jeg blir i møtet med deg. Det er spennende. Du sanser noe mer bak bildet du danner av meg, av deg selv. Men bare ved å slippe taket og åpne helt opp kan du noen gang kjenne meg, og deg selv.

Jeg tar mange former som menneske. Som Partileder for Generasjonspartiet er jeg en etisk leder. Som jusstudent ved UiB er jeg en spørrende og nysgjerrig student. Som styremedlem i fornybar stiftelsen Renewable der vi arbeider med tekniske løsninger for omforming av naturens krefter til energi for fremtiden, er jeg en god lagspiller og problemløser. Som skribent er jeg ærlig og utfordrende. Som produsent/artist er jeg i følelsene mine, og som datter, søster og hundemamma er jeg kjærlig. I tillegg har jeg 10 års fartstid i helsevesenet med meg og en start up innen brukthandel. Dette kommer nok av den enorme nysgjerrigheten og skapergleden som bor i meg. Det viktigste for meg er å leve livet her. Samtidig som jeg har langsiktige mål som jeg kommer nærmere og nærmere for hver dag som går fordi jeg vet at større gleder kommer gjennom lengre tids måtehold. Jeg er så takknemlig for dette livet som jeg har blitt så dypt forelsket i. Hvor vidunderlig er det ikke, at vi finnes og at vi kan.