Formueskatt: Fallitterklæring til media og venstresiden?

I forrige ukes “Debatten” om formueskatt, fortalte Dagens Næringsliv om en artikkel de hadde laget, der de beregnet hvordan en person med 100 millioner i aksjegevinst kunne ta ut deler helt skattefritt, for å vise at formueskatt kunne være hensiktsmessig slik at disse personene ikke kunne leve helt skattefritt. I etterkant av dette eksemplet ble de kritisert ganske kraftig for at eksempelet glemte en viktig premiss – nemlig tidligere skattlegging, slik at begrepet “nullskatteyter” mest sannsynlig ikke stemte.

For å starte med grunnen til at denne personen kan ta ut deler av aksjegevinsten skattefritt, er det fra det såkalte skjermingsfradraget. Dette fradraget fungerer slik at det en privatperson ellers kunne fått i risikofri passiv kapitalinntekt (f.eks. bankinnskudd), ikke skal beskattes ved gevinst eller utbytte fra aksjer. Fradraget beregnes ved å gange aksjeinvesteringens skjermingsgrunnlag (kostpris + evt. tidligere skjermingsfradrag) med risikofri markedsrente (skjermingsrente), som blir beregnet ved å finne årsgjennomsnittet av renten på tre måneders norske statsgjeldspapirer og så plusse på 0,5%.

I DN sitt eksempel hadde personen en kostpris på 100 mill. som han hadde i markedet i 2020,2021 og 2022, og tjente 100 mill. på. Regnestykket ble da følgende: Innskudd/kostpris 100 mill. + 0,6 % (skjermingsrente 2020) + 0,5 % (skjermingsrente 2021) + 1,7% (skjermingsrente 2022) = ny “kostpris” for uttak i 2023 = 102.821.751. Det vil si at denne personen kunne ta ut 2,82 mill. av gevinsten helt uten å betale skatt. Poenget til DN i dette tilfellet er at en slik formue på 200 millioner vil også gi et formueskattekrav på ca. 1,7 millioner. Om denne formueskatten da blir fjernet, vil denne personen i praksis ikke betale noe skatt, fordi han for hvert år kan ta ut tilsvarende skjermingsfradraget på hans aksjegevinster skattefritt.

Dette er jo i bunn og grunn riktig, problemet er bare at DN her “glemmer” at disse 100 millionene denne personen plasserte i aksjemarkedet, jo har kommet fra et sted. Har han tjent dette privat som lønnsinntekt over tid? Ja, da er jo disse pengene allerede skattlagt med rundt 50% (høyeste inntektsskatt rundt 48%). Har han tatt ut dette som utbytte fra et firma han eier? Ja, da er jo disse pengene allerede skattlagt med rundt 50% (bedriftsskatt + utbytteskatt). Har han solgt hele, eller deler av et firma han eier ? Ja, da er det i utgangspunktet 37,84% skatt på gevinsten. Det er tilnærmet kun lottogevinster , eller overskudd av salg av egen bolig eller fritidsbolig, som er skattefrie inntekter her til lands. Men selv ved boligsalg er jo kostprisen for boligen antagelig betalt fra allerede skattede midler.

Dessuten , som mange også har påpekt – dette er en “problemstilling” som kun gjelder de aller rikeste. Da formueskatten slår inn ved nettoformue over 1,7 millioner, er det et ganske langt steg derifra og opp til 200 millioners klassen. Si at man har investert f.eks. 2 millioner i aksjemarkedet, og tjent 2 millioner – da vil skjermingsfradraget i DN sitt tilfelle utgjøre ca. 56.350 kr. Ikke akkurat nok til å leve et “skattefritt” liv, ikke minst med tanke på at ca. 15.000 av disse må betales i formuesskatt.

Ja, skjermingsfradrag og fjerning av formueskatt kan føre til at de aller rikeste i Norge kan ta ut noen millioner i inntekt fra aksjegevinst/utbytte uten å skatte i det hele tatt enkelte år, men som nevnt – inntektene som har skapt disse formuene er nok i de aller fleste tilfellene skattet av tidligere.

41 år, og bosatt i Bergen. Utdanning fra NHH, og har jobbet 10+ år i bank som finansrådgiver. Over gjennomsnittet interessert i makroøkonomi og prøver å følge med på de store trendene. Har en fondsportefølje der jeg prøver å utnytte hvordan makrobildet kommer til å se ut framover. Twitter @kjetil_lr / Kjetil Reinholdt