(+) Anti-aging med Bente Josefsen

Da jeg var barn hadde vi et par faste punkter på listen som vi utførte hver uke. På tirsdager besøkte vi min oldemor og på lørdager min farmor. Avstanden til begge disse var omtrent en mil. Det jeg husker så godt, var at min far løp til begge disse, mens vi barna og min mor kjørte bil.

I dag er min far straks 82 år og løper fortsatt ukentlig. Faktisk ni kilometer hele tre ganger i uken. Denne uken var jeg med han til en lege for å undersøke en skulder han skadet på en løpetur, og legen sa da at min far var den sprekeste snart 82 åringen han kunne huske å ha møtt. Han var også usedvanlig sterk. Det stilige er at skulderen var skadet i forbindelse med et fall på en løpetur, og ikke fordi han har fått dårlig balanse slik mange på hans alder sliter med.

Hva er anti-aging

Forestill deg at du blir 90 år gammel og med helsen på topp hele veien. I motsetning til at hofter og knær svikter, du sliter med hukommelsen og kroppen går tydelig mot et forfall.

Hvilken opplevelse av kvalitet på livet ditt ville de to ulike utfallene ha?

Selv er jeg midt i livet, liker jeg å tenke. Med mine 49 år, kan jeg om jeg tar vare på helsen min og har en porsjon flaks, doble denne alderen. Enda viktigere enn dette, er at alle de årene jeg faktisk får, er så gode og friske som mulig. Med minst mulig begrensninger og plager.

Anti-aging er et tema som opptar mange. Og da tenker jeg ikke på skjønnhetsklinikker som skal operere deg for å at du skal se mest mulig ung ut. Jeg tenker da på at kroppen din skal være mest mulig funksjonell og gi deg et godt liv så lenge som mulig.

Hvis du er med meg så langt, så vil jeg gi deg noen tips og refleksjoner til ettertanke.

Det å være vitne til hvordan min far lever livet, er for meg til stor inspirasjon. Ikke bare løper han nesten tre mil i uken. Han hogger ved, leser bøker og løser sudoku. Aktiviteter som holder både hodet og kroppen topp-trimmet. Det å sammenligne han med mange andre på hans alder, viser viktigheten og verdien av de valgene vi gjør gjennom hele livet.

Heldigvis er det aldri for sent å endre livsstil. Om du er 30, 40, 70 eller 90 år, vil du profittere resten av livet ditt på de valgene du tar.

Så la oss se på hva som kan hjelpe deg med å få et best mulig liv, med en vital kropp og hjerne.

Styrke og kondisjon

Regelmessig trening har mange helsefordeler, inkludert å opprettholde muskelmasse, bedre hjertehelsen og øke stoffskiftet. Dette kan bidra til å holde deg ungdommelig og energisk.

Det sees også en sammenheng mellom dårlig kondisjon og tidlig død. Snur vi dette på hodet, har vi en god nyhet. Det sees en sammenheng mellom god kondisjon og et langt liv.

Vi begynner å miste muskelmasse fra 30 årsalderen dersom vi ikke gjør noe for å holde muskelmassen ved like. Fra 70 år vil vi tape muskelmasse raskt, om vi ikke gjør noe aktivt for å ivareta denne massen.

Trening trenger ikke å skje i et helsestudio om det ikke passer din livsstil. Det er mye trening du kan gjøre i eget hjem eller ute i naturen. Husk at det viktigste er den hverdagslige aktiviteten som å gå trapper i stedet for heis eller rulletrapp eller gå en omvei når du kan.

Kosthold

Vi kommer ikke unna kostholdet om du vil ha et langt, friskt og lykkelig liv. Mange bruker argumentet med at de vil kose seg, mens de stapper innpå sjokolade og junk food. Om du tenker dette en gang i blant, går det kanskje bra. Men om dette er noe du tenker ofte, vil du måtte betale med helsen din. Still deg selv spørsmålet, hva betyr det egentlig å kose deg?

Er det de få sekundene eller minuttene godsakene ruller i ganen din og får belønningssenteret ditt til å gløde? Eller er det kos å ha en frisk kropp som kan bli med deg på mye morsomt og inspirerende i livet?

Helse er den høyeste valutaen i livet og trumfer alt annet.

Så invester i deg selv ved å spise mest mulig rene råvarer i stedet for fastfood, brus, godteri og ultraprosessert mat.

Periodisk faste

Hørt om autofagi? Autofagi er en prosess som skjer i kroppen når du gir kroppen en pause fra mat. Cellene fornyer seg og du gir kroppen best mulig forutsetninger for et friskt og langt liv.

Periodisk faste betyr at du ikke spiser alle dine våkne timer, men har det vi kaller et spisevindu. Det kan i praksis bety at du hopper over frokost, spiser første måltid til lunsj f.eks. kl 12, og har ditt siste måltid kl 18. Dette vil gi deg et spisevindu på seks timer, og pause fra mat i 18 timer.

Autofagi som du oppnår ved å ha slike spisevinduer, begynner å inntreffe ved ca 16 timers faste.

Det å ha fokus på spisevinduer og periodisk faste, kan være et ledd i din anti-aging.

Stress

Jeg tror det er liten tvil om at vi på mange måter lever travlere liv nå enn i “gamle dager”. Men opplevelsen av stress, er det vanskelig å vite noe sikkert om. Jeg vil tro at min bestemor som bodde på en gård, med åtte barn og ingen moderne hjelpemidler som vaske- og oppvaskmaskin opplevde stress. På toppen av det hele opplevde 2.verdenskrig.

Så jeg tror bestemt at stress ikke er så nytt som mange vil ha det til. Det at vi har mer fullstappede kalendere, trenger ikke å bety stress.

Det er helt klart viktig med en balanse mellom aktivitet og hvile. Mer viktig er det kanskje at det vi gjør oppleves lystbetont. Når jeg føler meg stresset og overveldet, kan selv en banal arbeidsoppgave oppleves krevende. Samtidig som jeg har overskudd til å gå en tur eller kunne restaurert et hus om jeg ville.

Så opplevd stress er subjekt og handler om hvordan du forholder deg til det. Er du flink til å koble ut og av? Eller kverner hodet ditt 24/7?

Har du mye negativt og kronisk stress, vil det gå utover dine forutsetninger for et langt og friskt liv. Finn ut hva som fyller deg med energi og hva som gir deg mentalt hvile.

Mental innstilling

Dersom du går i “fellen” og kun følger vante mønstre, kan du bli gammel før din tid. Utfordrer du heller ikke hjernen din med å løse oppgaver som kryssord, sudoku eller lese, så holder du ikke hjernekapasiteten din ved like.

Mange kommer inn i faste rutiner og mønstre i takt med alderen. De spiser den samme maten til faste dager, har en stamplass de sitter hjemme, går på de samme restaurantene, reiser til de samme reisemålene og går turer i de samme gatene. Høres dette kjent ut?

Forsøk å bryte mønstre. Gjør nye ting. Gjør gamle ting på nye måter. Treff nye mennesker. Reis på nye eventer. Se noe annet på tv eller les andre typer bøker. Tren på nye måter. Gjør gjerne noe som er utenfor komfortsonen din.

Forestill deg gjerne at du er ti år yngre enn du er nå. Hva ville du da gjort annerledes? Gjør dette nå. Studier har vist at dersom man setter mennesker inn i et miljø som setter de mentalt tilbake i yngre alder, så vil også den fysiske kroppen forynges.

Håper denne artikkelen ga deg inspirasjon til å forbedre ditt liv, slik at du kan få både et langt og lykkelig liv.

Ukens oppskrift:

Ukens oppskrift er hentet fra min neste bok med tittelen Spis dette! som kommer i januar 2024.

Gratinert kylling- og spinatform

400 g stekt kyllingfilet eller salatkylling

1 pose spinat

1 rødløk

2 fedd hvitløk

1/2 rød, 1/2 gul og 1/2 grønn paprika

1 pose ferdig revet ost (cheddar & mozzarella 200 gr)

3 dl kremfløte eller kokosmelk

1 ss meierismør

1 beger Snøfrisk ost

En god klype revet parmesan

1 egg

Et dryss muskatnøtt

1/2 chili

timian

salt og pepper

Fremgangsmåte:

Start med å varme stekeovnen til 180 grader.

Brun kyllingkjøttet lett i stekepannen i litt smør.

Ha så i hakket løk, hvitløk, rødløk, chili og paprika og la dette surre i stekepannen et par minutter.

Ha så i spinaten og la den synke sammen

Hell så alt innholdet over i en panne og tilsett krydder, fløte, kremost, parmesan, smør, egg og revet ost og la dette få et oppkok på medium temperatur.

Ha så alt innholdet over i en smurt ildfast form og avslutt med et dryss revet ost på toppen.

Stekes midt i ovnen i ca 10-15 min eller til osten er smeltet.

Topp med friske urter og server gjerne sammen med en frisk salat.

Bente brenner for å få ut betydningen av smart mat for en god helse og livskvalitet. Dette mener hun er viktig for et produktivt og lykkelig arbeidsliv. Bente har via sitt selskap Frisk uten sukker AS satt sukkerets betydning i samfunnet på agendaen. Hun er ofte sett i media, har skrevet boken Bli Frisk uten sukker, holder foredrag og har prosjekter på gang på Stortinget.Bente har en personlig erfaring med hva sukker og kosthold har å si for helsen, og har nå hjulpet flere tusen mennesker til et bedre liv. Hun er derfor svært engasjert i å få resten av verden til å få opp øynene.Bente er utdannet Friskvernkonsulent, innen ernæring og avhengighetsmedisin med spesialisering på sukkeravhengighet.Hun vil i denne spalten dele sin kunnskap og inspirere deg og meg til å gjøre konkrete steg for en bedre helse. Slik at vi kan sprette opp av sengen om morgningen med en kropp full av energi og med fravær av unødige plager.*Bente er medeier i Investornytt og fast spaltist