Perfekt storm» i verdensøkonomien

Verden går svært usikre økonomiske tider i møte – som kan vare lenge. Pandemi, krig og sanksjoner har til sammen skapt en perfekt storm, mener ledende økonomer.

Børsene stuper, mens både priser og renter skyter i været. Etterdønningene av pandemien og krigen i Ukraina har for alvor begynt å sette sitt preg på verdensøkonomien.

NTB har bedt et par ledende økonomer om å kikke i spåkula. Hvordan vil det se ut om et år?

– Hvor vi er om ett år, framstår som mer uklart enn på lenge. Det er veldig stor usikkerhet, framholder sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB. Verre enn fryktet

Utviklingen har vært verre enn økonomene trodde for bare litt siden, erkjenner hun.

Det samme sier sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken.

Han peker særlig på pandemien og hvordan denne har revet i stykker mye av den globale økonomien og rammet både produksjon og den tette globale veven av forsyningslinjer.

– Dette har vist seg å være mye mer dramatisk enn vi trodde. Globaliseringen har vist seg å være en langt skjørere konstruksjon enn man har innsett, og den har ikke tålt påkjenningen av krig og sanksjoner og pandemi, sier han.

Ifølge Mork må verdens befolkning belage seg på minst 5 prosent lavere levestandard i årene framover.

– Alt er blitt dyrere, og det kommer til å forbli dyrt. Nå begynner vi å møte realitetene, som egentlig har ligget der lenge. Grønt skifte, Ukraina og Kina

For nå kommer også det grønne skiftet, som heller ikke kommer gratis.

Krigen i Ukraina og de påfølgende sanksjonene mot Russland koster også dyrt.

I tillegg har Kinas strenge covid-politikk ført til at landets økonomiske vekst har bremset kraftig opp. Det kan føre til at eksporten til Kina tørker inn, mener Mork.

– På mange måter står vi i en perfekt storm. Det er mye som ikke er spesielt hyggelig, sier hanResesjonsfrykt i USA

Haugland tror det blir vanskelig å unngå en bråbrems i økonomien, først og fremst i USA.

USA opplever nå den høyeste inflasjonen på over 40 år med en prisstigning på nærmere 9 prosent på ett år.

Ifølge Haugland skyldes dette blant annet at USA har sprøytet inn ekstremt mye penger i økonomien under pandemien.

– Sentralbanken må få inflasjonen under kontroll, slår hun fast. Sjeføkonomen tror det vil komme en rekke raske rentehevinger.

– Sentralbanken har sagt de ønsker å gjøre dette skånsomt, men jeg tror ikke de vil greie det, sier hun. Spenning foran rentemøte

Onsdag er det knyttet stor spenning til hvor mye Federal Reserve vil heve styringsrenta med. Enkelte har spådd at den kan øke med så mye som 0,75 prosentpoeng.

I mars og mai ble renta hevet med henholdsvis 0,25 og 0,5 prosentpoeng.

Økte renter kan innebære at folk blir mer forsiktige med pengene sine. Forbruket faller, noe som igjen kan føre til at bedrifter går over ende.

– Arbeidsledigheten i USA vil stige, spår Haugland.

Mange amerikanske økonomer tror nå USA vil gå inn i en resesjon, det vil si at bruttonasjonalproduktet (BNP) faller i to kvartaler på rad, neste år, viser en undersøkelse avisa Financial Times nylig gjennomførte.Dominoeffekt

En amerikansk bråbrems vil i sin tur gi en dominoeffekt på Europa og Norge, mener Haugland. USA er en viktig handelspartner for Europa, som igjen er det viktigste markedet for norske bedrifter.

– Det vil trolig bli behov for større rentehevinger enn det vi har sett for oss. Inflasjonen har økt mer enn ventet, og arbeidsløsheten vil nok stige, sier hun.

Situasjonen vil imidlertid ikke bli like ille som i USA, spår hun. Og neste år kan veksten i inflasjonen snu.

– Men vi blir stadig mer tvilende til når dette vil skje. Inflasjonen holder seg høyere nå enn det vi tidligere har trodd, sier Haugland. Uro i finansmarkedene

Uroen rusker også hardt i finansmarkedene, som nå preges av at investorene revurderer verdien av en lang rekke aksjer på grunn av økte renter, høy inflasjon, krigen i Ukraina og bremsen i Kina.

Den amerikanske børsindeksen S&P 500 har falt med rundt 20 prosent siden nyttår, ifølge Washington Post. Også på europeiske børser og Oslo Børs har kursene falt den siste tiden.