Analyse
(+) Om dollar og dens påvirkning
Obs! Denne saken er over 6 måneder gammel.
Denne artikkelen ble først postet 29. desember 2023.
Som mange er klar over er dollaren verdens største valuta fordi den har så stor andel av internasjonal handel, valutareserver, gjeld og valutaomsetning. Men hvordan har den blitt så viktig i verdensøkonomien og hvilken påvirkning har den egentlig?
USA har siden andre verdenskrig har vært den ubestridte største økonomien i verden. Dette har påvirket dollarens utvikling til den mest omsatte og mest stabile valutaen i verden på flere måter.
For det første var USA siden begynnelsen av 1900-tallet den største eksportøren av varer og tjenester i verden. Dette gjorde at etterspørselen etter dollar økte kraftig, fordi alle som ville importere fra USA måtte veksle om og betale i dollar. Spesielt etter andre verdenskrig når mye av den europeiske industrien lå i ruiner ble det enormt behov etter amerikanske varer for å både bygge opp igjen industri og handel, men og forbruksvarer og for det private markedet som de ikke klarte å produsere selv. For det andre var det slik at siden det amerikanske markedet var så veldig mye større enn alle andre, ønsket de fleste firmaer og land å selge sine varer og tjenester der. For å kunne gjøre det måtte man jo ofte investere der og derav kjøpe dollar. Og etter hvert fikk de jo også betalt i dollar, som måtte veksles tilbake til lokal valuta og igjen førte til enda større volum i dollarmarkedet.
Etter hvert ble dette så dypt gjennomgående i verdensøkonomien at selv firmaer der ingen av de var amerikanske begynte å bruke dollaren som foretrukket betalingsmetode. Dette gjorde at et eget marked for dollar utenfor USA organisk ble opprettet, det såkalte eurodollar» markedet der banker kunne ha dollarkrav mot hverandre uten å være innom eller i USA. Grunnen til at dette ble attraktivt var fordi når den internasjonale handelen økte ønsket bedriftene å ha minst mulig valutarisiko. Valutarisikoen oppstår når endringer i valutakursen gjør at prisen på varer eller tjenester bedrifter har bestilt fra utlandet, eller inntekter de har beregnet å få fra utlandet, plutselig endrer seg i lokal valuta før de skal betale eller får pengene. Dette kan i mange tilfeller føre til store tap og gjøre det vanskelig å budsjettere og planlegge. Siden dollaren er den mest omsatte og derav mest stabile, var det mindre valutarisk for begge parter å handle seg imellom i dollar, for da var den eneste risiko dollarkursen mot egen valuta og denne var oftere mer stabil enn to andre valutaer mot hverandre.
En annen viktig grunn til dollarens fremtredens rolle i verdensøkonomien er at mye av verdens olje og gass handel er i dollar, såkalt petrodollaren». Dette virker i utgangspunktet litt merkelig siden det er kun nå nylig USA ble en energieksportør. Men i perioden 1975 til 2017 var nemlig USA den største oljeimportøren, så derfor var veldig mye av oljesalget betalt i dollar i tillegg til den lavere valutarisikoen. Og når olje og gass er en av de viktigste og mest utbredte energikildene, har den enorme økningen i verdens energikonsum siden andre verdenskrig ført til at dollar omsetningen også har økt på grunn av dette.
Så er det også slik at USA har det absolutt største statsobligasjonsmarkedet i verden, og dette påvirker dollarene på to måter. Det første er at på bakgrunn av USA sin store økonomi, stabile valuta og lang historie med stabil økonomisk vekst, ser veldig mange land, investorer og bedrifter på amerikanske statsobligasjoner som den sikreste måten å parkere» overskudd på. Når i tillegg markedet for disse obligasjonene er så stort (gjennomsnittlig daglig handelsvolum på $574 milliarder) gjør det og at det er gunstig pga. tilnærmet ingen likviditetsrisiko, det vil si faren for ikke å få solgt eller måtte vente lenge, og at det skal veldig store salg til for at kursene endres betraktelig. Og alle som skal kjøpe slike papirer må jo da kjøpe dollar, og derav vil da markedet og volumene for dollar også økes tilsvarende.
Den andre grunnen til at amerikansk gjeld er så populær og påvirker dollar på er valutasikring. Fordi når så mye av internasjonal handel er i dollar, vil utenlandske firma og investorer ved store handler sikre seg mot en eventuell negativ valutaeffekt mot dollaren. Og hvordan gjør de dette? Jo, de kjøper typisk en amerikansk statsobligasjon som jo er utstedt i dollar. Fordi om dollaren fram til varen blir levert styrker seg kraftig (slik at de må betale mer i lokal valuta), vil jo også verdien på deres statsobligasjoner styrke seg tilsvarende i lokal valuta. Dette er samme effekten mange av nordmenn og oljefondet har sett på fond eller plasseringer som har en høy andel amerikanske aksjer, fond eller obligasjoner.
På grunn av disse momentene har dollaren en enorm andel av verdens valuta, oppimot 60% av globale valutareserver og oppimot 40% av alle valutatransaksjoner. Men problemet her er at den også gjør verdensøkonomien sårbar pga. det mange kaller The dollar wrecking ball». Med dette menes at høyere dollarkurs kan rett og slett ha en negativ påvirkning på verdensøkonomien. Og i den siste tiden har nettopp DXY indeksen, som måler dollarkursen oppimot en gruppe andre valutaer USA handler mest med, økt:
Og grunnen til at dette har en negativ påvirkning på økonomien er følgende:
- Over 60% av all internasjonal handel er i dollar. Så når dollaren styrker seg mot lokal valuta fører dette til at alle varer som må kjøpes i dollar blir dyrere. Når varer blir dyrere vil det føre til mindre vekst og overskudd for land, bedrifter og privatpersoner som igjen bremser den økonomiske veksten. Man kan si at sterk dollar fører til høyere inflasjon utenfor USA, noe vi her i Norge har følt på det de siste to årene.
- Den samme effekten skjer også for gjeld, der dollar og er over 60% av all internasjonal gjeld. Som med varer gjør dette at alle land og bedrifter utenfor USA får en reell øke i låneutgiftene sine, som igjen fører til at de får mindre overskudd og vekst.
- I hovedsak fører en sterk dollar som oftest til nedgang i aksjemarkedene, blant annet som en følge av disse to faktorene. I utlandet går aksjemarkedet ned pga. høyere innsatsfaktorpris og dyrere import, og i USA fører sterk dollar til at amerikanske bedrifter får mindre konkurransekraft i utenlandske markeder. Og som mange sikkert vet vil nedgang i aksjemarkedet i seg selv føre til lavere vekst og inntjening, da mange sine bedrifters finansiering og vekstmuligheter er avhengig av aksjekursen.
Det som også kan føre til en selvforsterkende effekt her er at i urolig geopolitiske eller finansielle tider vil som tidligere nevnt mange søke trygghet i amerikansk statsgjeld, som igjen fører til en større etterspørsel og høyere kurs for dollaren og enda mer negativ økonomisk påvirkning.
Dette har selvfølgelig og en motsatt effekt – i stabile og gode tider vil dollaren ofte svekke seg fordi ikke så mange trenger denne trygge havnen, som igjen fører til bedre vilkår for både amerikanske og utenlandske bedrifter, og økonomien vokser.
Så for å konkludere litt bør man som investor ha ett halvt øye på dollarkursen og hva markedet tenker om den framtidige kursen, spesielt når man ønsker å investere i selskaper som er veldig internasjonale eller kjøper/selger mye av sine produkter i dollar.
